60 pippa.io SinnSyn https://www.webpsykologen.no/ en © 2016 Webpsykologen Psykolog Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no Det er psykolog Sondre Risholm Liverød som står bak WebPsykologens Podcast: SinnSyn. Målet er å formidle psykologisk teori på en praktisk anvendelig måte. Hverdagspsykologi for fagfolk og folk flest. Det er psykolog Sondre Risholm Liverød som står bak WebPsykologens Podcast: SinnSyn. Målet er å formidle psykologisk teori på en praktisk anvendelig måte. Hverdagspsykologi for fagfolk og folk flest. no Webpsykologen info+5b9e7ed2f1badce55455ddad@mg.pippa.io https://assets.pippa.io/shows/5b9e7ed2f1badce55455ddad/show-cover.jpg https://www.webpsykologen.no/ SinnSyn https://feed.pippa.io/public/shows/5b9e7ed2f1badce55455ddad #80 - Angst #80 - Angst Mon, 22 Oct 2018 06:00:43 GMT 1:13:27 5b9cb3110158d520430698f9 no http://www.webpsykologen.no/artikler/80-angst/ full 80 Angst kommer i mange fasonger. Det er et signal som skal fortelle oss noe, men hva? Dagens episode utforsker frykt uten ansikt – Angst.


Angst er et stort tema. I denne episoden har jeg valgt å fokusere på noen utvalgte aspekter ved angst. Jeg ser blant annet på sosial angst, prestasjonsangst og fobier. Jeg pensler også innom det som kalles for generalisert angst, eller GAD, hvor våre fryktresponser på sett og vi løper løpsk. Angst er et signal til kroppen om at det er fare på ferde, og kroppen reagerer med å mobilisere ved å iverksette alarmberedskap. Dette er en god ting fordi det kan sørge for overlevelse i situasjoner som faktisk er farlige. Men alt for ofte reagerer vi med frykt i situasjoner som er ufarlige, og da blir det en åpenbar mismatch mellom våre reaksjoner og den pågjeldende situasjonen. Vi reagerer med andre ord feil, og vi kaller det for angst når det er fryktmekanismene som er på villspor.


Angst er noe de fleste mennesker kjenner til, og de fleste av oss har følt det på kroppen. For de fleste vil enkle og ufarlige ting som å holde en tale i et bryllup oppjustere alarmberedskapen i kroppen til et ubehagelig nivå. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå angst, og dernest hvordan vi kan bli kvitt angst. Finnes det gode metoder for å dempe angst? Svaret er «Ja», og i denne episoden skal jeg snakke om noen av dem.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Angst kommer i mange fasonger. Det er et signal som skal fortelle oss noe, men hva? Dagens episode utforsker frykt uten ansikt – Angst.


Angst er et stort tema. I denne episoden har jeg valgt å fokusere på noen utvalgte aspekter ved angst. Jeg ser blant annet på sosial angst, prestasjonsangst og fobier. Jeg pensler også innom det som kalles for generalisert angst, eller GAD, hvor våre fryktresponser på sett og vi løper løpsk. Angst er et signal til kroppen om at det er fare på ferde, og kroppen reagerer med å mobilisere ved å iverksette alarmberedskap. Dette er en god ting fordi det kan sørge for overlevelse i situasjoner som faktisk er farlige. Men alt for ofte reagerer vi med frykt i situasjoner som er ufarlige, og da blir det en åpenbar mismatch mellom våre reaksjoner og den pågjeldende situasjonen. Vi reagerer med andre ord feil, og vi kaller det for angst når det er fryktmekanismene som er på villspor.


Angst er noe de fleste mennesker kjenner til, og de fleste av oss har følt det på kroppen. For de fleste vil enkle og ufarlige ting som å holde en tale i et bryllup oppjustere alarmberedskapen i kroppen til et ubehagelig nivå. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå angst, og dernest hvordan vi kan bli kvitt angst. Finnes det gode metoder for å dempe angst? Svaret er «Ja», og i denne episoden skal jeg snakke om noen av dem.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#79 - Tre menn snakker om mellomnavn, døden og Jordan Peterson #79 - Tre menn snakker om mellomnavn, døden og Jordan Peterson Mon, 15 Oct 2018 06:00:07 GMT 1:53:51 5b9cac3f0158d520430698f5 no http://www.webpsykologen.no/podcast/79-doden-og-jordan-peterson/ full 79 Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.


Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.


En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Men slutten av episoden handler mest om Døden og dødsangst.


Velkommen til en ny episode. Jeg har vært på besøk hos Steffen Borgersen og Tommy Premak i podcasten som heter GodNyhet. Det var to hyggelige og interessante mennesker som driver en podcast om alt som interesserer dem. Psykologi var blant temaene de er opptatt av, og derfor snakket vi en times tid om litt av hvert innenfor faget. Det er vanskelig å kategorisere denne samtalen innenfor et bestemt tema, ettersom vi snakket om alt fra døden, psykologisering av samfunnet, Jordan Peterson, empati og hvorfor jeg har mellomnavnet Risholm. Det var uansett god stemning, selv når vi snakket om døden, og jeg fikk lov til å publisere samtalen her på SinnSyn. Jeg var ikke helt forberedt på å snakke om døden, derfor var jeg usikker på hvor mye jeg skulle gå inn i det tema. Det er imidlertid et tema jeg har tenkt mye på, og det utgjør ett av 16 kapitler i min nyeste bok som heter Psykologens Journal. Etter samtalen med Steffen og Tommy, vil jeg derfor spille av et utdrag fra mine tanker om døden og dødsangst. Hva er døden? Hvorfor opplever jeg den som skremmende? Og hvilke betydning har livssyn for vår holdning til og håndtering av døden? Dersom du er interessert i de eksistensielle spørsmålene ved menneskelivet, der hvor det er vanskelig å finne entydige svar, håper jeg at du sjekker ut «Psykologens journal» hvor jeg har brukt årevis på å dykke dypere ned i ulike perspektiver på våre grunnleggende eksistensvilkår. Denne boken får du, i likhet med mine andre bøker, til best pris med gratis frakt og rask levering på WebPsykologen.no. De som ikke er så interessert i døden, meningen med livet og fri vilje, kan bare trykke på stopp når samtalen med gutta i GodNyhet er ferdig, og de slipper å gå inn på WebPsykologen for å bestille «Psykologens journal». Så enkelt er det.


En annen ting jeg vil nevne, før jeg spiller av første del av dagens episode, er psykologistudentene fra Budapest. Jeg får spørsmål om dette, men synes ikke jeg svarer veldig godt. Jeg fokuserer på at psykologisk behandling ikke er noe man kan bli god til ved å fylle hodet sitt med kunnskap. Det handler ikke så mye om hva man kan eller hvor mye erfaring man har, men snarere hvordan man er som menneske. Jeg mener at en god terapeut har jobbet mye med seg selv, kjenner seg selv og har et ego i rimelig balanse, slik at det ikke forstyrrer relasjonen til pasienten. Jeg mener også at god kunnskap er en viktig faktor, men tilegnelse av kunnskap er på sett og vis den letteste delen av det å bli psykolog. Det er egentlig ikke et svar på spørsmålet om studentene fra Budapest, men snarere en avsporing. Når det gjelder studentene fra Ungarn, kjenner jeg ikke saken godt nok, men jeg kjenner flere av studentene som kommer derfra, og jeg har hatt flere i praksis i gruppeterapi. Min opplevelse er at disse folka er dyktige, har masse kunnskap og de viser at de klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Min erfaring er med andre ord utelukkende positiv. Dernest har jeg en tendens til å stole på at Universiteter rundt om i Europa holder en ganske god standard. Å trekke utdannelse fra andre land i tvil, virker arrogant. Særlig når det er snakk om land innenfor vår egen kulturkrets. Dersom studiene er bygd opp på en annen måte, og krever veiledet praksis og lignende etter studietiden, synes jeg man bør legge til rette for det, eller gjøre det klart i forkant at dette studieforløpet ikke lar seg integrere i Norge, men det må man altså vite i forkant. Måten psykologistudentene fra Ungarn har blitt behandlet på, synes jeg er forferdelig. Jeg husker selv at jeg kom ut i fra Universitetet og var usikker på meg selv og hva jeg kunne bidra med, og når man da møter et system som attpåtil sår tvil ved din kompetanse, er det det motsatte av hva man trenger for å bli en god terapeut, bli trygg og finne sin plass som utøver av psykologifaget. Jeg er glad for at problemene til studentene fra Budapest ser ut til å løse seg på en grei måte, men det tok virkelig alt for lang tid. Jeg ønsker alle tidligere og kommende studenter fra Ungarn lykke til som psykologer, og håper at de kan legge autorisasjonskontoret bak seg. Og det var stort sett det jeg ville si som innledning til dagens episode av SinnSyn.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#78 - Dr. Phil psykologi og atferdsterapi #78 - Dr. Phil psykologi og atferdsterapi Mon, 08 Oct 2018 06:00:10 GMT 50:37 5b9ca3ca0158d520430698f4 no http://www.webpsykologen.no/artikler/78-dr-phil-psykologi/ full 78 Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?


I dagens episode skal jeg begynne å snakke om Dr. Philip McGraw. Han er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Starten på episoden blir en gjennomgang av hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies». Dr. Phil tilhører den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Dette blir også tema i andre del av episoden. Da skal jeg snakke litt mer generelt om behaviorisme, atferdsterapi og det som ble opptakten til kognitiv psykologi. Jeg kommer også til å snakke litt om kulturpsykologi, og dermed blir dette en episode hvor jeg springer litt hit og dit. I andre del spiller jeg av et foredrag, mens i første del skal jeg gjengi min oppsummering av boken til Dr. Phil.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Dr. Phil sier blant annet at vinnere gjør det tapere ikke tør. Han er direkte, brutalt ærlig og han har en helt klar terapeutisk filosofi. Hva slags psykologi formidler egentlig denne Tv-kjendisen?


I dagens episode skal jeg begynne å snakke om Dr. Philip McGraw. Han er en slags popstjerne psykiater som gjør sine terapeutiske gjerninger i beste sendetid. Starten på episoden blir en gjennomgang av hans mest solgte selvhjelpsbok som heter «Life Strategies». Dr. Phil tilhører den kognitive skolen innenfor psykologi og psykoterapi. Det vil si at han vektlegger tankene og deres makt i vårt psykologiske liv. Kort sagt er det måten vi tenker på som styrer følelsene, holdningene og handlingene våre. Hvis du vil endre livet ditt, må du endre tankemønstrene dine. Han har også røtter i atferdsterapien som hevder at de som vil forandre livet må handle annerledes. Dette blir også tema i andre del av episoden. Da skal jeg snakke litt mer generelt om behaviorisme, atferdsterapi og det som ble opptakten til kognitiv psykologi. Jeg kommer også til å snakke litt om kulturpsykologi, og dermed blir dette en episode hvor jeg springer litt hit og dit. I andre del spiller jeg av et foredrag, mens i første del skal jeg gjengi min oppsummering av boken til Dr. Phil.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#77 - Å bruke hodet #77 - Å bruke hodet Mon, 01 Oct 2018 06:00:52 GMT 39:09 5b9c9fb6f6c0b6a105329b87 no http://www.webpsykologen.no/artikler/77-a-bruke-hodet/ full 77 Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres. Det er den korte innledningen til dagens episode. Det skal handle om vår evne til å forstå vårt eget sinn, og jeg kaller det for SinnSyn. Det er flere måter å ble kjent med seg selv på fra innsiden, og en vanlig metode er psykoterapi.


Første del av dagens episode skal handle om å forstå sitt eget sinn. Deretter skal jeg spille av et foredrag som handler om våre indre stemmer og hvordan de styrer livet vårt. Det er et kjent tema her på SinnSyn, men også et særdeles viktig tema. Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet.


Mye psykologisk teori vil altså foreslå at den vi er i dag er betinget av erfaringer fra oppveksten. Psykologer er spesielt opptatt av menneskets tidligste leveår, og her er utviklingspsykologien full av interessante teorier som kaster lys over forholdet mellom fortiden, nåtiden og vårt potensiale inn i fremtiden. Nå skal vi gå til et foredrag hvor jeg snakker om utviklingspsykologi i forhold til vår selvfølelse, selvforståelse og de indre stemmene som snakker til oss døgnet rundt, enten vi lytter til dem eller ikke. Dessverre er det slik at de fleste mennesker har en sterk selvkritisk stemme som hindre dem i å nå sitt ypperste potensial, og for at vi ikke skal bli hemmet av slike stemmer, må vi forstå dem og deretter avsløre dem. Det blir en del av tematikken i foredraget du kan høre her i episode 76 av SinnSyn.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Jeg mener at vi bør være uhyre interesserte i hvordan vi bruker vårt eget hode, fordi det er i vårt eget sinn at alle våre opplevelser av oss selv og verden fabrikkeres. Det er den korte innledningen til dagens episode. Det skal handle om vår evne til å forstå vårt eget sinn, og jeg kaller det for SinnSyn. Det er flere måter å ble kjent med seg selv på fra innsiden, og en vanlig metode er psykoterapi.


Første del av dagens episode skal handle om å forstå sitt eget sinn. Deretter skal jeg spille av et foredrag som handler om våre indre stemmer og hvordan de styrer livet vårt. Det er et kjent tema her på SinnSyn, men også et særdeles viktig tema. Det er via vårt psykiske liv at vi fortolker og fabrikkere alle våre opplevelser av oss selv og livet.


Mye psykologisk teori vil altså foreslå at den vi er i dag er betinget av erfaringer fra oppveksten. Psykologer er spesielt opptatt av menneskets tidligste leveår, og her er utviklingspsykologien full av interessante teorier som kaster lys over forholdet mellom fortiden, nåtiden og vårt potensiale inn i fremtiden. Nå skal vi gå til et foredrag hvor jeg snakker om utviklingspsykologi i forhold til vår selvfølelse, selvforståelse og de indre stemmene som snakker til oss døgnet rundt, enten vi lytter til dem eller ikke. Dessverre er det slik at de fleste mennesker har en sterk selvkritisk stemme som hindre dem i å nå sitt ypperste potensial, og for at vi ikke skal bli hemmet av slike stemmer, må vi forstå dem og deretter avsløre dem. Det blir en del av tematikken i foredraget du kan høre her i episode 76 av SinnSyn.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#76 - Psykologen lanserer sin egen journal #76 - Psykologen lanserer sin egen journal Sun, 23 Sep 2018 12:50:30 GMT 51:53 5b9f5e8ec8c740775a3846f5 no http://www.webpsykologen.no/artikler/76-psykologens-journal/ Store spørsmål for et lite hode! full 76 Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no


Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.


I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:


Hva er meningen med livet?

Det er ingen mening, men vi kan late

som om ting er meningsfulle for å

leve litt bedre.


Hva skjer når vi dør?

Vi blir borte.


Har mennesker fri vilje?

Nei, det er en illusjon.


Hvorfor er vi her?

Vet ikke.


Finnes Gud?

Nei, det er en barnslig forestilling

som demper angst.


Har vi en sjel?

Seriøst!


Kan vi leve evig?

Sannsynligvis ikke. Men det er

større sjanse for at ny teknologi

kan forlenge livet vårt enn at

Gud gjør det.


Behandlingsplan

Pasienten, som altså er meg, har deprimerende svar på

livets store spørsmål, og han mangler

perspektiver. Han trenger langvarig

eksponering for mennesker som

tenker annerledes enn ham selv.


Prognose

Usikker



Boken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. 


I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.


  • For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.



I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».





Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

Sørlandet Sykehus HF

Webpsykologen.no

Podcast: SinnSyn


Takk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg.

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne uken har vært spennende. Min siste bok kom fra trykkeriet 12. september, og plutselig er prosjektet som har vart i 10 år ved veis ende. For meg er det merkelig og litt trist. «Psykologens journal» har på mange måter vært den boken jeg alltid har ønsket å skrive. Den er full av temaer som berører meg på et veldig personlig nivå, samtidig som tematikken stimulerer meg intellektuelt. «Psykologens journal», eller min egen journal, er det mest spennende jeg har gjort i mitt faglige liv, og jeg håper at de som er interesserte også kan ha glede av boken. I så fall kan du kjøpe den til best pris med gratis frakt og rask levering fra WebPsykologen.no


Boken handler i korte trekk om mitt utgangspunkt som en hardnakket ateist. Dette var en side jeg mislikte hos meg selv, og jeg bestemte meg for å melde meg inn i en menighet. Med dette prosjektet hadde jeg to målsetninger: Jeg ville bli litt mer ydmyk, og jeg ville utforske livets store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv.


I over fem år har jeg altså deltatt i menighetslivet for å se om jeg kan finne perspektiver og argumenter som kan endre eller modifisere mine holdninger. Før prosjektet startet gjorde jeg en raskt evaluering, eller utredning, av meg selv, og den ble som følger:


Hva er meningen med livet?

Det er ingen mening, men vi kan late

som om ting er meningsfulle for å

leve litt bedre.


Hva skjer når vi dør?

Vi blir borte.


Har mennesker fri vilje?

Nei, det er en illusjon.


Hvorfor er vi her?

Vet ikke.


Finnes Gud?

Nei, det er en barnslig forestilling

som demper angst.


Har vi en sjel?

Seriøst!


Kan vi leve evig?

Sannsynligvis ikke. Men det er

større sjanse for at ny teknologi

kan forlenge livet vårt enn at

Gud gjør det.


Behandlingsplan

Pasienten, som altså er meg, har deprimerende svar på

livets store spørsmål, og han mangler

perspektiver. Han trenger langvarig

eksponering for mennesker som

tenker annerledes enn ham selv.


Prognose

Usikker



Boken kom altså ut 12. september 2018 på Cappelen Damm, og det er en bok som følger meg når jeg forlater kontoret for å undersøke livets mysterier. Finnes Gud? Hvorfor er vi her? Hva er meningen? Hvor er vi om 100 år? Hva skjer når vi dør? Det finnes mange store spørsmål, og svarene påvirker livet. Mine ateistiske perspektiver utfordres i møte med troende. Drevet av nysgjerrighet og uro er boka en reise i motstridende ideer, og et forsøk på å skrive seg ut av egne konflikter. 


I kraft av mitt yrke som psykolog og psykoterapeut forholder jeg meg daglig til menneskers sjelelige uro. Som psykolog anbefaler jeg folk å møte sine problemer ansikt til ansikt, og i denne boken gjør jeg det samme selv.


  • For meg har dette blitt en reise i utfordrende ideer, et møte med egen arroganse, eksponering for frykt og usikkerhet og en øvelse i impulskontroll. Samtaler om tro og tvil kan lett eskalere til høy emosjonell temperatur, og jeg har hatt mange ulike konfrontasjoner gjennom dette prosjektet. Boken som skulle bli et saklig, psykologisk blikk på ulike livssyn, ble til en viss grad det, men det ble også til psykologens egen journal. Når sant skal sies, forsøker jeg å skrive meg ut av min egen uro i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv.



I dagens episode skal du rett og slett få høre en samtale jeg hadde med en journalist i Tønsbergs Blad. Han ringte for å høre litt om psykologen som lanserte sin egen journal. Gjennom dette intervjuet får du et lite innblikk i hva boken dreier seg om, men det er kun et lite innblikk. Boken har 15 kapitler og spenner vidt i mange ulike retninger. Nå skal du få møte Erik Munsterhjelm og meg selv i samtale om «Psykologens egen journal».





Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

Sørlandet Sykehus HF

Webpsykologen.no

Podcast: SinnSyn


Takk for at du hørte på SinnSyn. Hvis du synes at dette var interessant, så håper jeg selvfølgelig at du anskaffer deg «Psykologens journal» ved å klikke deg inn på min bokhandel på WebPsykologen.no. Er du veldig interessert i denne tematikken, og befinner deg i området rundt Kristiansand, kan du også være med på boklansering den 10. oktober 2018. Da skal jeg snakke om boken på et utested som heter Håndverkeren. Først presenterer jeg prosjektet, og deretter setter jeg meg ned på scenen for å diskutere tematikken med en pastor fra Frikirken. Det er Rune Tobiassen som er pastoren. Han og jeg er gode venner, men vi har veldig forskjellige oppfatninger rundt livets store spørsmål. Dette er en anledning til å drikke øl mens man får høre hva en pastor mener om livets mysterier med innspill fra en kverulerende psykolog, og det er en litt sjelden mulighet. Jeg gleder meg.

]]>
#75 Liveshow på filosofifestivalen 2018 #75 Liveshow på filosofifestivalen 2018 Mon, 17 Sep 2018 05:00:24 GMT 1:02:44 5b9c986eb4999d5719416499 no http://www.webpsykologen.no/artikler/75-liveshow-pa-f…ifestivalen-2018/ full 75 Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.


Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.


Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.


Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.


Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.

Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.


De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.

Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.


I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.


Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.


Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Da jeg var på filosofifestivalen i Kragerø, holdt jeg et foredrag som du kan høre i en tidligere episode her på SinnSyn. Episoden heter «Elefanten i hjerne». Tema for filosofifestivalen 2018 var løgn, og det var også tema da jeg skulle snakke med skeptiker Gunnar Tjomlid og komiker Dag Sørås i et live show på en liten bar som heter Haven. Jeg var invitert til å delta i en live-innspilling av deres podcast som heter Dialogisk. Det er en podcast jeg selv følger, og jeg hadde veldig lyst til å snakke med Gunnar og Dag om løgn. Showet startet klokken ni på kvelden, og før det hadde vi alle sammen drukket en del, og det er mulig det påvirket samtalen, men forhåpentligvis ikke på en dårlig måte. I dagens episode skal du få høre vår samtale, men før det skal jeg komme med noen korte innspill om løgn og løgnens psykologi.


Det heter seg at ærlighet varer lengst, og det er et ordtak som understøttes av psykologisk teori. Sam Harris har skrevet en bok om løgn, og han poengterer at 10 % av kommunikasjonen i et ekteskap er løgn. Blant elevene på en ungdomsskole er over 30 % løgn. Her er det ikke bare snakk om ondsinnede løgner for å manipulere andre, men snarere mindre unndragelser av sannheten, såkalte hvite løgner, en form for overdrivelser, som har til hensikt å sette personen i et bedre lys, eller usanne tilbakemeldinger som har til hensikt å skåne andres følelser. Når du først har begynt å si at barna er syke for å komme deg unna en avtale, mens sannheten er at du ikke har overskudd til å gå på kino, har du kommet deg billig ut av et ubehagelig dilemma, men også denne typen småløgner kan komme til å straffe seg på lengre sikt. Du må for eksempel holde orden på hva du har sagt til hvem. Selv om man ikke blir tatt i dirkete løgn, kan man ofte «fornemme» de menneskene som bruker løgn som unnvikelsesmanøver, og man vil automatisk etablere en viss skepsis og avstand i møte med dem.


Å forplikte seg til sannhet, oppriktighet og tilstrebe å være en mest mulig troverdig person, er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre for din egen karakter og dine relasjoner til andre. På et slikt grunnlag vil man ikke ha så mange hemmeligheter, fordi man er åpen og ærlig, og man slipper å bekymre seg for hva andre tenker eller er i stand til å «avsløre» når man engasjerer seg i sosiale sammenhenger. Du kan med andre ord være fri.


Når man forteller noen en såkalt hemmelighet, kan det det altså fungere relasjonsbyggende fordi man viser seg åpen og oppriktig og dermed viser den andre tillit. Ofte vil slik åpenhet gjengjeldes med tilsvarende åpenhet, og man ender opp med en styrket og mer fortrolig relasjon. Dersom man blir betrodd en hemmelighet, og denne hemmeligheten ikke er av den relasjonsbyggende typen, men snarere av den sladrete typen, som sier noe mindre attraktivt om noen andre, skal man være litt forsiktig. Å påta seg å holde på en hemmelighet, er å påta seg en byrde. Man kan komme i en situasjon hvor man blir nødt til å lyve, og denne typen løgnaktighet kan fungere som en liten «psykologisk skade» som påvirker både deg og personen du må skjule sannheten fra. Med andre ord er hemmeligheter tveeggede. De kan ha til hensikt å styrke en relasjon mellom to mennesker, men de kan også ha til hensikt å undergrave andre for å hevde seg selv. De fleste vil kjenne igjen denne forskjellen, både i seg selv og andre.


Man kan skrive en hel bok om løgn, og ved nærmere analyse blir det stadig tydeligere at løgn er en uting, selv i situasjoner hvor vi tror det fungerer til alles beste. Før vi går til Kragerø og liveshowet, vil jeg spille av et lite klipp hvor Dag Sørås reflekterer over oppriktighet. Jeg vil nevne at Dag Sørås er blant mine norske favorittkomikere, og jeg synes han har en formidabel evne til å uttrykke seg morsomt, på en overdreven måte, om viktige temaer. Jeg oppfatter han som en vågal og intelligent komiker. I dette klippet argumenterer han for at total åpenhet gjør deg uangripelig. Han mener at vi bruker mye energi på å skjule ting ved oss selv for å kontrollere hvordan andre oppfatter oss. Det gjør oss sårbare, fordi det er mulig å oppdage våre hemmeligheter, og vi kan bli utsatt for sladring og ryktespredning, men dersom vi er totalt åpne hele tiden, kan ingen ta oss på noe. Det må være en veldig befriende posisjon, og Dag setter det på spissen på sin særegne måte. I klippet beveger han seg fra et politisk nivå til et mer personlig nivå. La oss høre hva Dag Sørås tenker om å være totalt åpen.

Hvis du er åpen om alle dine hemmeligheter, kan du ikke bli tatt på noe som helst. Du blir en uangripelig supermann i følge Dag. Jeg tror ikke vi skal ta han bokstavelig, men med komikk som våpen er han som alltid inne på noe viktig. På et litt mindre dramatisk nivå bruker mange mennesker mye energi på å fremstå på en bestemt måte.


De fleste mennesker har en fasade eller en variant av seg selv de presenterer utad. Vårt sosiale selv er som regel ikke i fullstendig overenstemmelse med den personen vi føler at vi er «bak masken». For noen mennesker er det en stor avstand mellom det «sosiale selvet» og det «private selvet», noe som kan skape visse problemer. Det kan for eksempel oppleves anstrengende å være sosial fordi man føler at man spiller et slags skuespill. Det er krevende å være skuespiller, og dermed kan man si at psykisk sunnhet handler mye om å skape mer sammenheng mellom den vi «egentlig er» og den vi «fremstår som». Dersom vi er mer i pakt med oss selv i møte med andre, slipper vi å holde orden på to varianter av oss selv. Det kan være ganske befriende, og noe mange mennesker egentlig ønsker, men ikke tør.

Dessverre er det slik at mange av oss tar på oss forskjellige masker når vi er sammen med andre. Det hindrer oss i å etablere fortrolige forhold til andre mennesker. Min erfaring er at mennesker dypest sett ønsker å være seg selv, fullt og helt, men fordi vi er så opptatt av hvordan vi burde være, og hvordan andre oppfatter oss, spiller vi ulike roller. Desto mer vi må spille, desto vanskeligere blir det å inngå i nære relasjoner til andre mennesker.


I en slik sammenheng kan man tenke seg at hemmeligheter handler om avsløringer av hvem vi egentlig er bak masken. Når vi forteller noe en hemmelighet av denne typen, kan det forstås som en åpning for å bli bedre kjent og skape en mer fortrolig relasjon. Istedenfor å spille det sosiale spillet, velger du å være åpen og fortrolig, noe som gir den andre en mulighet til å bli bedre kjent med deg. Ofte vil vår egen oppriktighet anspore den andre til å være oppriktig tilbake, og det kan bli startet på en relasjons som stikker mye dypere enn bekjentskaper i det sosiale landskapet. På denne måten kan avsløringen av hemmeligheter styrke en relasjon. Av samme grunn er vi interessert i andres hemmeligheter fordi det viser oss et mer oppriktig bilde, og andres oppriktighet kan gi oss en mulighet til å senke skuldrene selv. Her er de ikke snakk om hemmelig informasjon om et annet menneskes liv, men om en variant av den andre som ikke gjemmer seg bak konformitet og sosial forfengelighet. Jeg tror ikke vi trenger å fortelle hemmeligheter på Dag Sørås nivå, men hvis vi våger å være litt mer oppriktige i møte med andre, kan vi ha mye å vinne på det. Dag Sørås trekker det langt, men under den komiske dramatikken er han sannsynligvis inne på noe viktig. Av og til tenker jeg på standup komikere som kollektive psykoterapeuter. De leverer ofte en slags «psykologisk konsert» hvor de spiller på alle våre følelsesmessige strenger. Hensikten er å utfordre våre tanker og følelser i retninger vi selv ikke våger å gå. Det kan ligne litt på det som kalles for eksponeringsterapi.


Dersom man er fobisk redd for bakterier og virus på et nivå hvor man ikke orker å gå på et offentlig toalett i frykt for å bli infisert, finnes det en behandlingsform som tvinger deg til å gjøre det du er redd for. Ved bakteriefobi kan det for eksempel dreie seg om å vaske henda i do, for deretter å bruke sitt eget hår som håndkle. Siden skal du sitte med dovann i håret helt til angsten har lagt seg. Slik lærer du din egen hjerne at bakterier ikke er dødelige. Med andre ord gjør man en ekstremvariant av det man er redd for, hvorpå det å gå på et offentlig toalett vil oppleves som enkelt i forhold til å sitte med dovann i håret. Av og til tenker jeg at komikere fingerer litt på samme måte. De presenterer en ekstremvariant av sannheten, de får deg til å føle helt i ytterkanten av spekteret, og når man ser hva de våger på scenen, blir det litt lettere for oss å snakke mer åpent om ting vi tidligere har undertrykt eller holdt skjult.


Det er innenfor dette tema vi møtes til en prat på Filosofifestivalen i Kragerø. Som sagt er det kveld og vi har fulgt Dags oppfordring fra klippet du kan høre innledningsvis i podcasten: Han anbefaler folk å drikkemer alkohol fordi det gjør dem er åpne. Det vil si at vi alle tre hadde drukket litt mer enn vanlig. Det var kanskje den riktigste oppvarmingen til en løssluppen samtale om løgn, og det viste seg at Gunnar var såpass full at han gjerne ville ha en psykoanalyse av seg selv på direkten. Det gikk kanskje ikke så veldig bra.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#74 – Styrketrening for hodet #74 – Styrketrening for hodet Sun, 16 Sep 2018 19:37:08 GMT 1:17:35 5b9eafe6175cbfd16024cfc9 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/74-styrketrening-for-hodet-og-mental-balanse Mindfulness full 74 Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

I dagens episode skal du får høre et litt vaklende foredrag om mindfulness. Jeg var på en stor bedrift i Lindesnes for å snakke om meditasjon i mai 2018. Jeg er ikke sikker på om det gikk så bra, men tradisjon tro legger jeg helt ukritisk ut ting på denne podcasten og håper at det kan være noe å hente for potensielle lyttere.


Før jeg spiller av seansen fra Lindesnes, skal jeg fungere litt i opplesningsmodus og sette scenen med en artikkel jeg skrev i mars 2013. Den handler om destruktiv programvare i hjernen, og den tar for seg hvordan alt vi tenker og føler er filtrert gjennom vårt psykologiske operativsystem. I det påfølgende foredraget kobler jeg inn mindfulness som et nødvendig redskap for å endre dårlig programvare i eget hode. Det er en tematikk jeg har snakket mye om her på SinnSyn, men det er også en tematikk som ligger ved selve kjernen av psykoterapeutisk teori og praksis.


I dagens innledning skal du få møte Lars som forsøker å begå selvmord på feil grunnlag.



TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


 

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

I dagens episode skal du får høre et litt vaklende foredrag om mindfulness. Jeg var på en stor bedrift i Lindesnes for å snakke om meditasjon i mai 2018. Jeg er ikke sikker på om det gikk så bra, men tradisjon tro legger jeg helt ukritisk ut ting på denne podcasten og håper at det kan være noe å hente for potensielle lyttere.


Før jeg spiller av seansen fra Lindesnes, skal jeg fungere litt i opplesningsmodus og sette scenen med en artikkel jeg skrev i mars 2013. Den handler om destruktiv programvare i hjernen, og den tar for seg hvordan alt vi tenker og føler er filtrert gjennom vårt psykologiske operativsystem. I det påfølgende foredraget kobler jeg inn mindfulness som et nødvendig redskap for å endre dårlig programvare i eget hode. Det er en tematikk jeg har snakket mye om her på SinnSyn, men det er også en tematikk som ligger ved selve kjernen av psykoterapeutisk teori og praksis.


I dagens innledning skal du få møte Lars som forsøker å begå selvmord på feil grunnlag.



TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


 

]]>
#73 – Flokken #73 – Flokken Mon, 03 Sep 2018 06:27:05 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddae Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved et menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. full Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».


Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til å forstå grupper og sin egen plass i ulike grupper, kan være et viktig verktøy.

De som følger SinnSyn vet at jeg til daglig jobber ved en poliklinikk som heter DPS Solvang som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg er teamleder ved enhet for gruppepsykoterapi, og det betyr blant annet at jeg sitter i grupper hver eneste dag. Gruppeterapi er et spennende og utfordrende behandlingstilbud, og det handler altså om å forstå seg selv i relasjon til andre.

Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfte blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger?

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi.

Evnen til å se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra, er altså forbundet med god psykisk helse. Siden opp mot 95 % av alt som foregår i vårt psykiske liv er ubevisst, er det åpenbart at mye av det som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger er skjult for oss. På sett og vis er vi stort sett uvitende om vår egen motivasjon i mange sammenhenger. Å bli bedre kjent med seg selv, handler ofte om å «se innover». Det handler om en bedre oversikt over hvordan vi «forfatter» alle våre opplevelser av oss selv og livet. Virkeligheten er ikke noe vi opplever akkurat slik den er, men noe vi farger med våre holdninger, tankemønstre og tidligere erfaringer. Her kan man gjøre mye for å øke livskvalitet og livsglede, og for å få reklamen unnagjort med en gang, så nevner jeg at dette er tema for mine bøker om psykologi og selvutvikling. Nå her jeg tre bøker for salg. Den første jeg skrev heter «Selvfølelsens psykologi», den andre heter «Jeg, meg selv og selvbildet» og den siste boken min heter «Psykologens Journal». Bøkene kan anskaffes på webpsykologen.no. Ved å kjøpe bøkene fra min hjemmeside får du de til best pris samtidig som du støtter dette prosjektet. Det vil si at du støtter WebPsykologens mål om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig vi artikler, videoforedrag og denne podcasten. Takk til dere som allerede har kjøpt bøker, og takk til dere som har tenkt til å gjøre det.

Da tar vi turen til Mandal for siste time av en spennende dag med overskriften «Recovery». Siden jeg har snakket på inn og utpust i lang tid allerede, har vi kun en liten halvtime igjen av dagen, men jeg synes til gjengjeld det var en interessant halvtime.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!

]]>
Schizofrenidagene er en stor happening innen psykisk helse. De beste fagfolkene fra hele landet, og hele verden, hentes inn til Stavanger, og publikum kan tilbringe flere dager på en slags psykologisk festival. I år skal schizofrenidagene handle om «flokken». Det er et typisk Per Fugelli begrep, og det er vel ikke tilfeldig at arrangørene vil hedre Fugellis minne i år. Per Fugelli snakket mye om menneskers plass i ulike grupperinger. Det er også et av de temaene jeg synes er mest spennende innenfor psykologifaget. I dagens episode skal vi tilbake til Mandal. Det er siste time på fagdagen som handlet om recoverey, og denne timen snakker jeg nok en gang med Einarsmo om løst og fast, men mye av samtalen dreier seg nettopp om «flokken».


Jeg tenker at en god flokk er noe av det mest verdifulle aspektet ved en menneskeliv. I terapeutisk forstand tenker jeg også at en god flokk kan fungere helbredende, mens en dårlig flokk kan gjøre ellers mentalt friske mennesker syke. Flokken er potent på mange måter, og evnen til å forstå grupper og sin egen plass i ulike grupper, kan være et viktig verktøy.

De som følger SinnSyn vet at jeg til daglig jobber ved en poliklinikk som heter DPS Solvang som er en del av Sørlandet sykehus. Jeg er teamleder ved enhet for gruppepsykoterapi, og det betyr blant annet at jeg sitter i grupper hver eneste dag. Gruppeterapi er et spennende og utfordrende behandlingstilbud, og det handler altså om å forstå seg selv i relasjon til andre.

Psykoterapi er på mange måter et slags detektivarbeid i menneskets psykiske liv, og dette er kanskje noe av det mest spennende ved jobben som terapeut. I gruppeterapi reagerer man på hverandre for deretter å ”løfte blikket” med den hensikt å undersøke hvorfor vi reagerte akkurat slik, hvilke mønster preger mine tanker, følelser og handlinger?

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi.

Evnen til å se seg selv utenfra, og andre mennesker innenfra, er altså forbundet med god psykisk helse. Siden opp mot 95 % av alt som foregår i vårt psykiske liv er ubevisst, er det åpenbart at mye av det som ligger bak våre tanker, følelser og handlinger er skjult for oss. På sett og vis er vi stort sett uvitende om vår egen motivasjon i mange sammenhenger. Å bli bedre kjent med seg selv, handler ofte om å «se innover». Det handler om en bedre oversikt over hvordan vi «forfatter» alle våre opplevelser av oss selv og livet. Virkeligheten er ikke noe vi opplever akkurat slik den er, men noe vi farger med våre holdninger, tankemønstre og tidligere erfaringer. Her kan man gjøre mye for å øke livskvalitet og livsglede, og for å få reklamen unnagjort med en gang, så nevner jeg at dette er tema for mine bøker om psykologi og selvutvikling. Nå her jeg tre bøker for salg. Den første jeg skrev heter «Selvfølelsens psykologi», den andre heter «Jeg, meg selv og selvbildet» og den siste boken min heter «Psykologens Journal». Bøkene kan anskaffes på webpsykologen.no. Ved å kjøpe bøkene fra min hjemmeside får du de til best pris samtidig som du støtter dette prosjektet. Det vil si at du støtter WebPsykologens mål om å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig vi artikler, videoforedrag og denne podcasten. Takk til dere som allerede har kjøpt bøker, og takk til dere som har tenkt til å gjøre det.

Da tar vi turen til Mandal for siste time av en spennende dag med overskriften «Recovery». Siden jeg har snakket på inn og utpust i lang tid allerede, har vi kun en liten halvtime igjen av dagen, men jeg synes til gjengjeld det var en interessant halvtime.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!

]]>
#72 – Den overraskende veien til suksess #72 – Den overraskende veien til suksess Mon, 27 Aug 2018 07:15:27 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddaf Jeg begynner å snakke om den overraskende veien til suksess. Deretter snakker jeg om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles recovery. full Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.

I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.

Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.

DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.

Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.

Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.

I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.

Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen!

 

TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde

DeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.

I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.

Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.

DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.

Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.

Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.

I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.

Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen!

 

TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde

DeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
#71 – Feilslått empati og mye mer… #71 – Feilslått empati og mye mer… Wed, 22 Aug 2018 06:51:46 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb0 I dagens episode skal det handle om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt. full I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.

Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.

Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.

Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.

Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.


I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.


Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde:

Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: Ecco


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.

Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.

Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.

Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.

Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.


I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.


Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 


Kilde:

Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: Ecco


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
#70 – Recovery #70 – Recovery Mon, 06 Aug 2018 10:26:57 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb1 Hva er Recovery? Det er visstnok en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begre full I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:

«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)


Det var dette jeg skulle snakke om en solfylt dag på Sjøsanden i Mandal. Jeg hadde med meg lydopptaker, og i ettertid har jeg vært usikker på om disse opptakene skulle slippes her på SinnSyn. Problemet mitt er at jeg alltid kommer til å si noe jeg har sagt før. Samtidig dukker det stadig opp nye tanker og innfallsvinkler jeg ikke har snakket om før, og noen av disse tankene vil jeg gjerne kringkaste her på podcasten. Jeg forsøkte å redigere ut gjentakelser, men skjønte fort at jeg ikke husker hva jeg har sagt og ikke sagt tidligere, og det ble bare kluss. Enden på visa er at jeg publiserer fire episoder fra Mandal og gir blaffen i om deler av dette blir repetisjon.


Den første episoden vet jeg inneholder mange gjentakelser, men den legger på en måte grunnlaget for mye av det vi snakket om resten av dagen. I flere av episodene snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal Kommune. Vi tar også inn spørsmål fra publikum. Det var omtrent 100 mennesker i lokalet, og jeg hadde ikke mikrofon. Derfor høres det av og til ut som om jeg roper.


I dagens episode skal det altså handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. De som har fulgt SinnSyn eller webpsykologen en stund, vet kanskje at jeg har en særegen interesse for vitenskapsteori. Det kan høres litt filosofisk kjedelig ut, men mitt mål har vært å gjøre vitenskapsteori både interessant og praktisk relevant for alle som har en kropp og en hjerne. I dagens episode snakker jeg om å forstå et problem fra flere vinkler. Ulike faggrupper og ulike mennesker ser verden fra sitt ståsted. Vår bakgrunn, våre erfaringer og vår utdannelse sørger for at vi skjærer tilværelsen i et bestemt snitt. Vi bedømmer en sak eller et problem med bakgrunn i en forforståelse som farger vårt blikk på verden. De mest fleksible menneskene blant oss evner å innta flere perspektiver på én og samme sak, men i møte med krise og utfordringer hender det at våre perspektiver snevres inn. I forhold til selvutvikling og menneskets helse, både mentalt og fysisk, mener jeg at et visst kjennskap til vitenskapsteori vil være et innspill som virkelig kan gjøre en forandring i livet. I følgende foredrag begrunner jeg denne påstanden i håp om at det kan åpne noen nye dører hos dem som er interessert i psykologi, helse og menneskets muligheter for vekst og utvikling.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
I mai 2018 var jeg i Mandal for å snakke om tilfriskning eller recovery. Hele dagen skulle handle om å få det bedre, leve annerledes, utvikle seg eller rett og slett komme seg på beina etter en krise, et nederlag, en sykdom eller andre problematiske livsomstendigheter. Overskriften på arrangementet var «Recovery». Det er et begrep som brukes innenfor psykiatri og rusbehandling, og det dreier seg i bunn og grunn om en holdning om at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. Det finnes flere definisjoner på recovery, men den mest kjente lyder som følger:

«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv» (Anthony 1993, oversatt av Solfrid Vatne)


Det var dette jeg skulle snakke om en solfylt dag på Sjøsanden i Mandal. Jeg hadde med meg lydopptaker, og i ettertid har jeg vært usikker på om disse opptakene skulle slippes her på SinnSyn. Problemet mitt er at jeg alltid kommer til å si noe jeg har sagt før. Samtidig dukker det stadig opp nye tanker og innfallsvinkler jeg ikke har snakket om før, og noen av disse tankene vil jeg gjerne kringkaste her på podcasten. Jeg forsøkte å redigere ut gjentakelser, men skjønte fort at jeg ikke husker hva jeg har sagt og ikke sagt tidligere, og det ble bare kluss. Enden på visa er at jeg publiserer fire episoder fra Mandal og gir blaffen i om deler av dette blir repetisjon.


Den første episoden vet jeg inneholder mange gjentakelser, men den legger på en måte grunnlaget for mye av det vi snakket om resten av dagen. I flere av episodene snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal Kommune. Vi tar også inn spørsmål fra publikum. Det var omtrent 100 mennesker i lokalet, og jeg hadde ikke mikrofon. Derfor høres det av og til ut som om jeg roper.


I dagens episode skal det altså handle om ulike innfallsvinkler til psykisk helse. De som har fulgt SinnSyn eller webpsykologen en stund, vet kanskje at jeg har en særegen interesse for vitenskapsteori. Det kan høres litt filosofisk kjedelig ut, men mitt mål har vært å gjøre vitenskapsteori både interessant og praktisk relevant for alle som har en kropp og en hjerne. I dagens episode snakker jeg om å forstå et problem fra flere vinkler. Ulike faggrupper og ulike mennesker ser verden fra sitt ståsted. Vår bakgrunn, våre erfaringer og vår utdannelse sørger for at vi skjærer tilværelsen i et bestemt snitt. Vi bedømmer en sak eller et problem med bakgrunn i en forforståelse som farger vårt blikk på verden. De mest fleksible menneskene blant oss evner å innta flere perspektiver på én og samme sak, men i møte med krise og utfordringer hender det at våre perspektiver snevres inn. I forhold til selvutvikling og menneskets helse, både mentalt og fysisk, mener jeg at et visst kjennskap til vitenskapsteori vil være et innspill som virkelig kan gjøre en forandring i livet. I følgende foredrag begrunner jeg denne påstanden i håp om at det kan åpne noen nye dører hos dem som er interessert i psykologi, helse og menneskets muligheter for vekst og utvikling.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#69 – Elefanten i hjernen på Filosofifestivalen 2018 #69 – Elefanten i hjernen på Filosofifestivalen 2018 Mon, 30 Jul 2018 10:16:52 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb2 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i en liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var El full Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.


Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.

Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018.


 

TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 8. juni var jeg i Kragerø på Filosofifestivalen. Det er tredje gang jeg besøker festivalen, og jeg trives like godt hvert år. Det er et fantastisk arrangement i liten og koselig by. Tema for årets festival var løgn, og tittelen på mitt foredrag var Elefanten i Hjernen.


Lille Pinocchio er en ramp med dårlig impulskontroll og løgn som letteste utvei. Han vil bli en ekte gutt og det ligger i kortene at det krever sannferdighet. Vi lyver for å manipulere, kompensere og kontrollere, og de fleste som har studert løgn, er enige om at løgn er kongeveien til kaos. Psykisk sunnhet handler mye om å være oppriktig, men det krever at vi våger sannferdighet. Vi kan tilstrebe å snakke sant til andre, men Freud kunne fortelle oss at vi ofte lyver for oss selv – Det er elefanten i hjernen.

Velkommen til filosofifestival-foredraget 2018.


 

TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#68 Jesus og Luke Skywalker – En samtale med Didrik Søderlind #68 Jesus og Luke Skywalker – En samtale med Didrik Søderlind Mon, 16 Jul 2018 09:34:33 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb3 Er religion nødvendig mytologi som en del av menneskets kollektive underbevissthet? Og svekker vi da vårt eget mentale immunforsvar om vi blir et samfunn uten en religiøs tilstedeværelse. Vi kommer inn på alt fra Star Wars, Luke Skywalker, Jesus, Jung og full 4. Mai 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand i regi av humanetisk forbund. Jeg skulle snakke med livssynshumanisten Didrik Søderlind om fordeler og ulemper ved religion. Didrik er journalist og forfatter. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere vært journalist for forskning.no med vitenskap, religion og kultur som særlige interessefelter. Søderlind er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Humanist.

Han er også initiativtager til klubben Kjettersk Kjeller. Det er en alternativ klubb som blant annet arrangerer foredrag litt på siden av mainstream. Jeg gledet meg til å snakke med Didrik, spesielt fordi han kan veldig mye om livssyn. Personlig hadde jeg stort utbytte av denne samtalen. Jeg forsøkte å kaste frem hypoteser som er langt i fra ferdigtenkt, og jeg var kanskje litt ute etter å treffe en tematikk hvor jeg og Didrik er uenige. Vi snakket blant annet mye om mytologi og store fortellinger, og hva de har å si for det siviliserte menneskets psykologi.

Mange mener at uten religion som en sentral del av kultur- og nasjonsbyggingen vil samfunnet kollapse. Andre igjen mener at religion er medskyldig i mye av ondskapen vi har sett, og ser, i verden.


Er religion nødvendig mytologi som en del av menneskets kollektive underbevissthet? Og svekker vi da vårt eget mentale immunforsvar om vi blir et samfunn uten en religiøs tilstedeværelse. Vi kommer inn på alt fra Star Wars, Luke Skywalker, Jesus, Jung og Jordan Peterson.

For å modererer samtalen hadde vi med oss Martin Albert Sletholt fra human-etisk forbunds lokallag i Kristiansand. Det var et ganske godt oppmøte på biblioteket, rundt 100 mennesker i salen, noe vi var litt overrasket over ettersom tema kan være litt smalt.



TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
4. Mai 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand i regi av humanetisk forbund. Jeg skulle snakke med livssynshumanisten Didrik Søderlind om fordeler og ulemper ved religion. Didrik er journalist og forfatter. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og har tidligere vært journalist for forskning.no med vitenskap, religion og kultur som særlige interessefelter. Søderlind er ansvarlig redaktør for tidsskriftet Humanist.

Han er også initiativtager til klubben Kjettersk Kjeller. Det er en alternativ klubb som blant annet arrangerer foredrag litt på siden av mainstream. Jeg gledet meg til å snakke med Didrik, spesielt fordi han kan veldig mye om livssyn. Personlig hadde jeg stort utbytte av denne samtalen. Jeg forsøkte å kaste frem hypoteser som er langt i fra ferdigtenkt, og jeg var kanskje litt ute etter å treffe en tematikk hvor jeg og Didrik er uenige. Vi snakket blant annet mye om mytologi og store fortellinger, og hva de har å si for det siviliserte menneskets psykologi.

Mange mener at uten religion som en sentral del av kultur- og nasjonsbyggingen vil samfunnet kollapse. Andre igjen mener at religion er medskyldig i mye av ondskapen vi har sett, og ser, i verden.


Er religion nødvendig mytologi som en del av menneskets kollektive underbevissthet? Og svekker vi da vårt eget mentale immunforsvar om vi blir et samfunn uten en religiøs tilstedeværelse. Vi kommer inn på alt fra Star Wars, Luke Skywalker, Jesus, Jung og Jordan Peterson.

For å modererer samtalen hadde vi med oss Martin Albert Sletholt fra human-etisk forbunds lokallag i Kristiansand. Det var et ganske godt oppmøte på biblioteket, rundt 100 mennesker i salen, noe vi var litt overrasket over ettersom tema kan være litt smalt.



TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#67 – Relativisme og magisk språk #67 – Relativisme og magisk språk Mon, 09 Jul 2018 10:36:42 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb4 Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. full Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. Hvis alt er like sant eller usant, så er det umulig å kritisere makten, og da har vi gjort oss sårbare for både sjarlataner og tyranner. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om hvordan språket definerer virkeligheten og former vår forståelse av oss selv og omgivelsene. Kan det tenkes at virkeligheten blir sånn som den er fordi vi beskriver den på en bestemt måte, og vil den i så fall endre seg dersom vi endrer våre beskrivelser? Det er på sett og vis et slags grunnpremiss i psykologisk behandling, men også en filosofisk posisjon som hviler på en del premisser som ikke er helt uproblematiske.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Hvis vi slutter å tro at et finnes en sannhet, eller noe som er mer sant enn noe annet, mangler vi et utgangspunkt for kritisk tenkning. Hvis alt er like sant eller usant, så er det umulig å kritisere makten, og da har vi gjort oss sårbare for både sjarlataner og tyranner. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om hvordan språket definerer virkeligheten og former vår forståelse av oss selv og omgivelsene. Kan det tenkes at virkeligheten blir sånn som den er fordi vi beskriver den på en bestemt måte, og vil den i så fall endre seg dersom vi endrer våre beskrivelser? Det er på sett og vis et slags grunnpremiss i psykologisk behandling, men også en filosofisk posisjon som hviler på en del premisser som ikke er helt uproblematiske.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#66 – Følelsesmessig distansert og alene #66 – Følelsesmessig distansert og alene Mon, 02 Jul 2018 06:15:33 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb5 I dag skal jeg diskutere en såkalt negativ leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det innebærer at man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig. Hvordan havner man i en slik følelsesmessig ørken? full I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.


Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.


Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#65 – Følelsesmessig utpressing #65 – Følelsesmessig utpressing Mon, 25 Jun 2018 08:00:13 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb6 ”Jeg er ikke sint, men skuffet”. Det er en setning mange har hørt i en eller annen sammenheng. Å belemre noen med en følelse av skyld er et velkjent og effektivt middel for å kontrollere andre. full Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.


Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Før vi går i dybden på projeksjon, skal jeg spille av et lite klipp fra et foredrag om psykisk forsvar.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.


Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Før vi går i dybden på projeksjon, skal jeg spille av et lite klipp fra et foredrag om psykisk forsvar.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! 

]]>
#64 – Angst, jobb og selvfølelse #64 – Angst, jobb og selvfølelse Mon, 18 Jun 2018 06:38:50 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb7 Jobb har mange funksjoner i et menneskeliv. Det mest åpenbare er kanskje at vi jobber for å tjene penger til mat på bordet og tak over hodet, men det er også hundrevis av andre gode grunner for å leve et produktivt liv. ]]> ]]> #63 – Kunstig intelligens #63 – Kunstig intelligens Mon, 11 Jun 2018 06:08:08 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb8 Filosofen Nick Bostrom (2014) skrev en bok om superintelligens. I boken diskuterer han utviklingen av generell kunstig intelligens. Dersom maskinen får en hjerne som overgår menneskehjernen, risikerer vi en superintelligens som kan bli veldig kraftig. I Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.

I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.

Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.

Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?

I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering.

]]>
Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.

I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.

Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.

Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?

I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering.

]]>
#62 – Intellektualisering og rasjonalisering #62 – Intellektualisering og rasjonalisering Tue, 05 Jun 2018 05:55:12 GMT 32:51 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddb9 Noen ganger lager vi forklaringer på episoder som ikke stemmer overens med virkeligheten, men selv om forklaringene er virkelighetsfjerne, virker de følelsesmessig avlastende. Vi oppgir sannheten for å beholde følelsesmessig balanse i øyeblikket, og det I dag skal det blant annet handle om to forsvarsmekanismer som kalles for rasjonalisering og intellektualisering. Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller opp i salaten. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.

Før jeg gir en mer utdypende forklaring på disse mekanismene, får du en kort oppsummering av teorien om psykisk forsvar. Jeg vet at noen av dere hater gjentakelser, og da er jeg redd for at det dukker opp noen i løpet av de første 10 minuttene i denne innspillingen, men samtidig tro jeg dette er formulert på en måte som gir et litt annet innblikk i menneskets psykiske forsvar. Holdt ut, så kommer du i dybden på intellektualisering og rasjonalisering i andre del av dagens episode.

]]>
I dag skal det blant annet handle om to forsvarsmekanismer som kalles for rasjonalisering og intellektualisering. Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller opp i salaten. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.

Før jeg gir en mer utdypende forklaring på disse mekanismene, får du en kort oppsummering av teorien om psykisk forsvar. Jeg vet at noen av dere hater gjentakelser, og da er jeg redd for at det dukker opp noen i løpet av de første 10 minuttene i denne innspillingen, men samtidig tro jeg dette er formulert på en måte som gir et litt annet innblikk i menneskets psykiske forsvar. Holdt ut, så kommer du i dybden på intellektualisering og rasjonalisering i andre del av dagens episode.

]]>
#61 – Vanskelige samtaler og sosial kompetanse #61 – Vanskelige samtaler og sosial kompetanse Mon, 28 May 2018 06:26:31 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddba Å slå opp med kjæresten eller gi noen sparken kan karakteriseres som vanskelige samtaler. Det krever en viss innsikt og sosial kompetanse for å håndtere slike situasjoner. Det er tema for denne episoden. Ærlighet er en kunst. Evnen til å være oppriktig setter jeg som en av de viktigste egenskapene ved mennesket. Dessverre er det slik at vi alt for ofte tar små snarveier for å komme oss lettere ut av en situasjon. Vi serverer små løgner for å opprettholde en god stemning, men prisen vi betaler kan være høy på sikt. Når vil tilstreber å snakke sant så langt det lar seg gjøre, vil det vi sier veie tyngre, vi blir sett på som troverdige, forbundet med integritet, stabilitet og ærlighet. Vi blir et menneske som andre kan stole på, og vi blir et menneske som kan stole på seg selv, noe jeg hevder en en vesentlig del av god selvfølelse. I dagens episode skal jeg nok en gang ta for meg to bøker i løpet av en halvtimes tid. Det en bok som handler om hvordan vi kan takle den vanskelige samtalen, og det er en bok som handler om hvordan vi kan styrke vår sosiale intelligens eller lykkes i det mellommenneskelige landskapet. Det er to litt forskjellige temaer, men de henger sammen fordi det handler om evnen til å være oppmerksom og oppriktig i forhold til egne og andres følelser.

Jeg begynner med boken som handler om vanskelige samtaler.

I andre del av denne episoden skal jeg fortsette med et tema jeg synes relaterer seg til dette. I andre del skal det handle om sosial kompetanse, noe man er nødt til å ha for å ta en vanskelig samtale. Boken jeg baserer meg på i denne delen av podcasten heter people skills, og her skal du få 7 tips for bedre sosial kompetanse. Det inneholder også en slags oppskrift på small talk.

]]>
Ærlighet er en kunst. Evnen til å være oppriktig setter jeg som en av de viktigste egenskapene ved mennesket. Dessverre er det slik at vi alt for ofte tar små snarveier for å komme oss lettere ut av en situasjon. Vi serverer små løgner for å opprettholde en god stemning, men prisen vi betaler kan være høy på sikt. Når vil tilstreber å snakke sant så langt det lar seg gjøre, vil det vi sier veie tyngre, vi blir sett på som troverdige, forbundet med integritet, stabilitet og ærlighet. Vi blir et menneske som andre kan stole på, og vi blir et menneske som kan stole på seg selv, noe jeg hevder en en vesentlig del av god selvfølelse. I dagens episode skal jeg nok en gang ta for meg to bøker i løpet av en halvtimes tid. Det en bok som handler om hvordan vi kan takle den vanskelige samtalen, og det er en bok som handler om hvordan vi kan styrke vår sosiale intelligens eller lykkes i det mellommenneskelige landskapet. Det er to litt forskjellige temaer, men de henger sammen fordi det handler om evnen til å være oppmerksom og oppriktig i forhold til egne og andres følelser.

Jeg begynner med boken som handler om vanskelige samtaler.

I andre del av denne episoden skal jeg fortsette med et tema jeg synes relaterer seg til dette. I andre del skal det handle om sosial kompetanse, noe man er nødt til å ha for å ta en vanskelig samtale. Boken jeg baserer meg på i denne delen av podcasten heter people skills, og her skal du få 7 tips for bedre sosial kompetanse. Det inneholder også en slags oppskrift på small talk.

]]>
#60 – Milgram og manipulasjon #60 – Milgram og manipulasjon Tue, 22 May 2018 06:12:16 GMT 34:02 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddbb Mennesker er utstyrt med en rekke automatiske reaksjonsmønstre som får oss til å handle uten å tenke oss om. De som vet hvordan mønstrene trigges, kan få mye kontroll over mennesker. I denne episoden skal jeg forsøke å svare på spørsmålet: Hvordan lar me I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.

Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det.

]]>
I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.

Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det.

]]>
#59 – Fundamentalismens psykologi #59 – Fundamentalismens psykologi Mon, 14 May 2018 06:14:03 GMT 32:27 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddbc Hvem slutter seg til ekstreme grupper? Kanskje noen forføres av en bevegelse for å unngå ansvar for eget liv, andre for å unnslippe hverdagslivets banalitet eller for å unnslippe den elendigheten man befinner seg i. Tema i dagens episode er terror og fan Dagens episode er forholdsvis kort, og dagens tema er terror og fanatisme. Spørsmålet er om det er mulig å si noe generelt om ”fanatikerens psykologi”. Hvem verver seg til ekstreme grupper? Hvorfor verver de seg? Hva ligger bak et valg om å forlate sitt ”vanlige liv” for å bli med i en kult, en religiøs sekt, en politisk bevegelse eller IS? I litteraturen på området er det spesielt én bok som har gjort inntrykk på meg. Den er skrevet av Eric Hoffer og heter ”The true believer”. Han skrev den i 1951 i kjølevannet av nazismen, men jeg leste den nylig, og alt det han skriver om massenes psykologi, menneskets spirituelle hunger og gruppens kraft til å påvirket individet, slo meg som mer aktuell enn noensinne. Hoffer er ingen fagperson, men hans observasjoner virker likevel skarpe og ganske tidløse.

Jeg beklager lyden i denne episoden. Jeg sitter på en bar i Danmark, og det var rett og slett det beste stedet jeg fant. I leiligheten hadde mine barn forstyrret meg mer enn dama som insisterte på å støvsuge hver gang jeg startet opp innspillingen. Det du tidvis hører i bakgrunnen, er en en dame som støvsuger og boner gulvet på denne barene, og det oppstå en slags stilltiende kamp mellom meg og henne. Jeg tapte klampen, og dermed har jeg snakket med en støvsuger i bakgrunn gjennom nesten hele denne episoden. Håper på bedre forhold i neste episode.

]]>
Dagens episode er forholdsvis kort, og dagens tema er terror og fanatisme. Spørsmålet er om det er mulig å si noe generelt om ”fanatikerens psykologi”. Hvem verver seg til ekstreme grupper? Hvorfor verver de seg? Hva ligger bak et valg om å forlate sitt ”vanlige liv” for å bli med i en kult, en religiøs sekt, en politisk bevegelse eller IS? I litteraturen på området er det spesielt én bok som har gjort inntrykk på meg. Den er skrevet av Eric Hoffer og heter ”The true believer”. Han skrev den i 1951 i kjølevannet av nazismen, men jeg leste den nylig, og alt det han skriver om massenes psykologi, menneskets spirituelle hunger og gruppens kraft til å påvirket individet, slo meg som mer aktuell enn noensinne. Hoffer er ingen fagperson, men hans observasjoner virker likevel skarpe og ganske tidløse.

Jeg beklager lyden i denne episoden. Jeg sitter på en bar i Danmark, og det var rett og slett det beste stedet jeg fant. I leiligheten hadde mine barn forstyrret meg mer enn dama som insisterte på å støvsuge hver gang jeg startet opp innspillingen. Det du tidvis hører i bakgrunnen, er en en dame som støvsuger og boner gulvet på denne barene, og det oppstå en slags stilltiende kamp mellom meg og henne. Jeg tapte klampen, og dermed har jeg snakket med en støvsuger i bakgrunn gjennom nesten hele denne episoden. Håper på bedre forhold i neste episode.

]]>
#58 – Valgets Paradokser #58 – Valgets Paradokser Mon, 07 May 2018 06:13:11 GMT 29:09 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddbd Valg gir frihet og muligheter, men eksplosjonen i antall valg vi er nødt til å ta, og antall muligheter som ligger foran oss, kan også være det moderne menneskets viktigste kilde til angst, stress og misnøye. Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å presentere materiale som ikke alltid er et ekko av ting jeg har sagt tidligere, men fra tid til annen vil det dukke opp gjentakelser.

Dagens episode blir kanskje en slags gjentakelse, men likevel ikke. Jeg har bestemt meg for å lage noen litt kortere episoder hvor jeg presenterer de viktigste ideene fra topp 100 listen over mest solgte psykologibøker gjennom tidene. Jeg vil ta èn bok per episode, og jeg vil forsøke å formidle hovedbudskapet i boken på en kort og konsis måte. Det finnes mange bøker som egentlig ikke hadde trengt å ha lengden til en bok, men snarere kunne blitt formidlet i kraft av en kortere artikkel. Jeg håper dette kan være verdt å lytte til. Jeg vil fortsette å legge ut foredrag og samtaler jeg har i ulike fora, men når dette blir gjentakelser av tidligere episoder, så skal dere få slippe å høre det på nytt. Når jeg ikke har nye foredrag på gang, skal dere få disse kortere episodene med kortversjonen av interessante bøker du kanskje burde lest, men ikke har tid til.

I dagens episode skal du få boken til Barry Schwartz «The paradokx of Choice» gjengitt i konsentrert form. Barry Schwartz er en amerikansk psykolog, og han dukker ofte opp som skribent for New York Times. The Paradox of choice kom ut i 2004. Denne boken var også utgangspunktet for et foredrag jeg holdt på en samling for rådgivere ved Universitetene rundt om i Norge. Dermed er tematikken kjent fra podcasten, nærmere bestemt episode 40 som ble kalt valgets kvaler. For deg som følger SinnSyn fast, er det altså et kjent tema, men denne bokrapport-varianten vil likevel bruke et litt annet språk på tematikken enn det du finner i episode 40. Nå er du advart.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Før jeg skrev bøkene om selvfølelse og selvbildet, drev jeg en form for systematisk research. Jeg hadde bestemt meg for å lese de 100 mest solgte psykologi og selvhjelpsbøkene på markedet. For hver bok jeg leste, skrev jeg et referat hvor jeg oppsummerte de viktigste ideene fra den aktuelle boken. Dette er min måte å jobb på. Jeg tilstreber å lese hver dag, og jeg tilstreber å skrive hver dag. Evnen til å tenke klart og nytt tror jeg det er mulig å trene opp, og en blanding av å lese og skrive har blitt min oppskrift. En annen viktig del av denne prosessen er å gjengi ideer på en måte som er tilgjengelig for folk flest, og gjerne litt morsomt. Det er her foredragsvirksomheten kommer inn i bildet. Nå er det slik at jeg ofte holder foredrag om det samme tema på ulike arenaer, og jeg er klar over at denne podcasten inneholder en del gjentakelser. Det beklager jeg, men håper at dere som hører på klarer å spole litt frem eller hoppe over episoder hvor tematikken er kjent fra før. Jeg prøver så godt jeg kan å presentere materiale som ikke alltid er et ekko av ting jeg har sagt tidligere, men fra tid til annen vil det dukke opp gjentakelser.

Dagens episode blir kanskje en slags gjentakelse, men likevel ikke. Jeg har bestemt meg for å lage noen litt kortere episoder hvor jeg presenterer de viktigste ideene fra topp 100 listen over mest solgte psykologibøker gjennom tidene. Jeg vil ta èn bok per episode, og jeg vil forsøke å formidle hovedbudskapet i boken på en kort og konsis måte. Det finnes mange bøker som egentlig ikke hadde trengt å ha lengden til en bok, men snarere kunne blitt formidlet i kraft av en kortere artikkel. Jeg håper dette kan være verdt å lytte til. Jeg vil fortsette å legge ut foredrag og samtaler jeg har i ulike fora, men når dette blir gjentakelser av tidligere episoder, så skal dere få slippe å høre det på nytt. Når jeg ikke har nye foredrag på gang, skal dere få disse kortere episodene med kortversjonen av interessante bøker du kanskje burde lest, men ikke har tid til.

I dagens episode skal du få boken til Barry Schwartz «The paradokx of Choice» gjengitt i konsentrert form. Barry Schwartz er en amerikansk psykolog, og han dukker ofte opp som skribent for New York Times. The Paradox of choice kom ut i 2004. Denne boken var også utgangspunktet for et foredrag jeg holdt på en samling for rådgivere ved Universitetene rundt om i Norge. Dermed er tematikken kjent fra podcasten, nærmere bestemt episode 40 som ble kalt valgets kvaler. For deg som følger SinnSyn fast, er det altså et kjent tema, men denne bokrapport-varianten vil likevel bruke et litt annet språk på tematikken enn det du finner i episode 40. Nå er du advart.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#57 – Indre uro og store spørsmål #57 – Indre uro og store spørsmål Mon, 30 Apr 2018 06:43:44 GMT 0 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddbe Tema var indre uro og store spørsmål, men jeg snakket mest om fri vilje. Hvorvidt vi har fri vilje er et stort spørsmål som kan generere mye indre uro hvis du virkelig tenker deg om. Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.

Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei.

]]>
Jeg skriver på en bok som heter psykologens journal. Den kommer ut til høsten, men allerede i mars ble jeg bedt om å snakke litt om dette prosjektet på et arrangement i regi av Humanetisk forbund. Jeg skulle snakke om indre uro og store spørsmål, men jeg var usikker på hvordan jeg skulle gripe det an. Jeg var midt inne i en rekke temaer knyttet til tro og tvil, og mange av dilemmaene ga meg en viss uro, og spørsmålet var hvordan jeg skulle formidle dette. Det endte med at jeg begynte i kapittel 1, og kom ikke så mye lenger. Jeg hang meg fast i spørsmålet om fri vilje, og jeg var usikker på om det var et tema som folk interesserer seg for. Biblioteket i Kristiansand var fullsatt, og jeg var mer nervøs en vanlig. Jeg er usikker på hvorfor jeg var så opptatt av å lykkes på dette arrangementet.Kanskje handler det om et plutselig innfall av perfeksjonisme. De som følger SinnSyn vet at jeg umulig kan være en perfeksjonist. Jeg redigerer nesten ingenting, men legger nærmest ukritisk ut artikler, podcaster, videoer sånn som de er, med laber lydkvalitet og til dels vaklende tale med innsmett av hum lyder i tide og utide. Perfeksjonisme var noe jeg hadde mye av før, men jeg tok et oppgjør med dette da jeg startet WebPsykologen. Noen ser på perfeksjonisme som en dyd eller et prisverdig ideal. Det mener jeg er en misforståelse. Jeg oppfatter perfeksjonisme som frykt for å feile.

Perfeksjonisten innser ikke at livet er en prosess. Hvis du skal vente med å si noe, skrive noe eller legge ut en podcast til den er perfekt, kommer du ingen vei.

]]>
#56 – Viljestyrke fungerer ikke #56 – Viljestyrke fungerer ikke Mon, 23 Apr 2018 07:15:15 GMT 23:26 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddbf Hvis du vil oppnå et mål, gjøre suksess og lykkes i livet, kommer du ikke så langt med viljestyrke og krum nakke. De som lykkes best, er de med mest prososiale følelser. Hvorfor er det slik, og kan man øve seg på dette? ]]> ]]> #55 – Falske historier vi forteller om oss selv #55 – Falske historier vi forteller om oss selv Mon, 16 Apr 2018 06:33:37 GMT 1:32:42 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc0 Kanskje er det slik at de som lever best har en lystigere livsskribent i det «narrative selvet». Siden vi aldri kan avgjøre hva som rent faktisk er sant, er det viktigste at vi lager fortellinger som er gode å leve med. Vi lager historier om oss selv hele tiden. Historiene er ikke alltid sanne, men de gir oss en følelse av sammenheng. Historiene vi forteller er bestemmende for livet vi lever. Kvaliteten på disse historiene kan avgjøre om vi lever et godt liv eller ikke. Historiene blir toneangivende for hvordan vi vurderer oss selv, vår egen verdi, kompetanse og potensial. Dette er noe av tema i dagens episode.

Jeg har vært på noe som heter Ibsen- og Hamsundagene for å snakke om fortellinger som lever i kroppen. Jeg er ikke veldig fornøyd med egen innsats, men jeg velger likevel å legge ut en episode fra denne begivenheten. Arrangementet gikk av stabelen i Grimstad, og jeg var der sammen med barnepsykiater Indra Simhan, og på slutten av episoden diskuterer vi en del temaer knyttet til barns utvikling, kjønnsroller i barneoppdragelse og hvorvidt det er psykisk forsvarlig å plassere barn i barnehage fra 12 måneders alder. Før samtalen med Indra babler jeg om en del ting du som følger SinnSyn kan ha hørt før, men forhåpentligvis er det også noe nytt. Det er nettopp det at jeg babler som plager meg litt med dette innlegget, men jeg kan leve med skammen og håper at det likevel er noe fornuftig i det jeg sier om de falske historiene vi forteller om oss selv.

]]>
Vi lager historier om oss selv hele tiden. Historiene er ikke alltid sanne, men de gir oss en følelse av sammenheng. Historiene vi forteller er bestemmende for livet vi lever. Kvaliteten på disse historiene kan avgjøre om vi lever et godt liv eller ikke. Historiene blir toneangivende for hvordan vi vurderer oss selv, vår egen verdi, kompetanse og potensial. Dette er noe av tema i dagens episode.

Jeg har vært på noe som heter Ibsen- og Hamsundagene for å snakke om fortellinger som lever i kroppen. Jeg er ikke veldig fornøyd med egen innsats, men jeg velger likevel å legge ut en episode fra denne begivenheten. Arrangementet gikk av stabelen i Grimstad, og jeg var der sammen med barnepsykiater Indra Simhan, og på slutten av episoden diskuterer vi en del temaer knyttet til barns utvikling, kjønnsroller i barneoppdragelse og hvorvidt det er psykisk forsvarlig å plassere barn i barnehage fra 12 måneders alder. Før samtalen med Indra babler jeg om en del ting du som følger SinnSyn kan ha hørt før, men forhåpentligvis er det også noe nytt. Det er nettopp det at jeg babler som plager meg litt med dette innlegget, men jeg kan leve med skammen og håper at det likevel er noe fornuftig i det jeg sier om de falske historiene vi forteller om oss selv.

]]>
#54 – Egoister og narsissister #54 – Egoister og narsissister Mon, 09 Apr 2018 07:31:04 GMT 52:44 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc1 Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel. I dagens episode skal jeg blant annet snakke om hvordan man omgås egoister. Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel. I dagens episode skal jeg blant annet snakke om hvordan man omgås egoister.

Egoisme betyr å være selvisk eller egennyttig. Ordet «egoisme» kommer av det latinske ordet «ego» som betyr «jeg». Egoisme innebærer å eksistere for sin egen skyld. I motsatt ende finner vi det som kalles ”altruisme”. Altruisme betyr å være uselvisk eller uegennyttig. Ordet «altruisme» kommer av det latinske ordet «alter» som betyr «andre». Altruisme innebærer å eksistere for andres skyld. De fleste av oss befinner oss et sted midt imellom disse polene, men noen mennesker har svært egoistiske trekk, og det kan være vanskelig å håndtere. I første del av dagens episode skal jeg gi noen generelle råd for å håndtere den ekstreme varianten av egoistiske mennesker.

I andre del av episoden skal jeg snakke om narsissisme. Det er ikke nøyaktig det samme som egoisme, men det ligger på sett og vis i samme gate. En teoretiker som har skrevet mye om narsissisme, er Heinz Hohut. Ikke alle er enige i hans ideer om utviklingen av narsissistiske forstyrrelser, men det er sannsynlig at hans beskrivelser rommer en sentral subgruppe innenfor dette spekteret. For at du skal slippe å bare høre meg i opplesningsmodus gjennom hele podcasten, vil jeg avslutte dagens episode ved å snakke om narsissisme i tråd med Heinz Kohut, og det gjør jeg friere i en forelesning fra april 2018.

]]>
Noen ganger må vi omgås mennesker som bare tenker på seg selv, tråkker på andre for å hevde seg selv eller utnytter andres sårbarhet til sin fordel. I dagens episode skal jeg blant annet snakke om hvordan man omgås egoister.

Egoisme betyr å være selvisk eller egennyttig. Ordet «egoisme» kommer av det latinske ordet «ego» som betyr «jeg». Egoisme innebærer å eksistere for sin egen skyld. I motsatt ende finner vi det som kalles ”altruisme”. Altruisme betyr å være uselvisk eller uegennyttig. Ordet «altruisme» kommer av det latinske ordet «alter» som betyr «andre». Altruisme innebærer å eksistere for andres skyld. De fleste av oss befinner oss et sted midt imellom disse polene, men noen mennesker har svært egoistiske trekk, og det kan være vanskelig å håndtere. I første del av dagens episode skal jeg gi noen generelle råd for å håndtere den ekstreme varianten av egoistiske mennesker.

I andre del av episoden skal jeg snakke om narsissisme. Det er ikke nøyaktig det samme som egoisme, men det ligger på sett og vis i samme gate. En teoretiker som har skrevet mye om narsissisme, er Heinz Hohut. Ikke alle er enige i hans ideer om utviklingen av narsissistiske forstyrrelser, men det er sannsynlig at hans beskrivelser rommer en sentral subgruppe innenfor dette spekteret. For at du skal slippe å bare høre meg i opplesningsmodus gjennom hele podcasten, vil jeg avslutte dagens episode ved å snakke om narsissisme i tråd med Heinz Kohut, og det gjør jeg friere i en forelesning fra april 2018.

]]>
#53 – Usedvanlig gode mennesker #53 – Usedvanlig gode mennesker Mon, 02 Apr 2018 04:33:45 GMT 1:10:29 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc2 Hva kjennetegner de beste menneskene? Hva er en god kollega, et godt medmenneske, en god partner? De gamle visdomstradisjonene har fortalt oss mye om hvordan vi bør leve, og nå får de støtte av forskning innenfor psykologi og humanvitenskap. Det viser se I denne episoden snakker jeg om flere ting, men mye handler om hvordan prososiale følelser kan berike livet vårt på tvers av ulike områder. Dalai Lama sier at vi skal meditere på medfølelse og kjærlighet, og Jesus anbefaler oss å være romslige, tilgivende og takknemlige. Dette er klisjeer, men det er klisjeer som funker. Den siste boka til David deSteno er full av forskning og eksperimenter som har til hensikt å undersøke påstandene i de gamle visdomstradisjonene. Lønner det seg å være mer takknemlig, ha medfølelse og være opptatt av andre. Svaret er Ja, og nå skal jeg snakke litt om hvorfor, i tillegg til en hel haug av andre assosiasjoner jeg fikk underveis, og som du kanskje har hørt meg snakke om før. I denne peisoden tar vi turen til et hotell i Kristikansand, klokken er halv ni, det er mye snø i midten av februar 2018.

Flr foredraget snakker jeg litt om de usedvanlig gode menenskene. Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene?

]]>
I denne episoden snakker jeg om flere ting, men mye handler om hvordan prososiale følelser kan berike livet vårt på tvers av ulike områder. Dalai Lama sier at vi skal meditere på medfølelse og kjærlighet, og Jesus anbefaler oss å være romslige, tilgivende og takknemlige. Dette er klisjeer, men det er klisjeer som funker. Den siste boka til David deSteno er full av forskning og eksperimenter som har til hensikt å undersøke påstandene i de gamle visdomstradisjonene. Lønner det seg å være mer takknemlig, ha medfølelse og være opptatt av andre. Svaret er Ja, og nå skal jeg snakke litt om hvorfor, i tillegg til en hel haug av andre assosiasjoner jeg fikk underveis, og som du kanskje har hørt meg snakke om før. I denne peisoden tar vi turen til et hotell i Kristikansand, klokken er halv ni, det er mye snø i midten av februar 2018.

Flr foredraget snakker jeg litt om de usedvanlig gode menenskene. Noen mennesker tapper oss for energi og egger til konflikt slik at samværet blir belastende. Andre skaper en åpen, trygg og vitaliserende atmosfære. Hva kjennetegner de beste medmenneskene?

]]>
#52 – Drømmer #52 – Drømmer Wed, 28 Mar 2018 09:29:34 GMT 50:21 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc3 Spørsmålet er hva drømmer egentlig er, og hvilken funksjon de har. Dersom drømmene er et fenomen som preparerer vårt psykologiske apparat mens vi sover, kan det være interessant å undersøke om vi kan dra veksel på drømmene i vår egen selvutvikling. Denne gangen skal det handle om drømmer. Jeg har snakket med Kirsti Kraft fra NRK. Hun driver podcasten som heter Kraft, og det er en podcast jeg vil anbefale. Kirsti ville lage et innslag om drømmer, og vi snakket sammen om ulike innfallsvinkler til drømmens verden. Hva er drømmer? Betyr de noe? Kan vi tolke drømmer? Og i så fall, hvordan gjør vi det? Kirsti lager en podcast som er teknisk sett helt overlegen SinnSyn. Hun redigerer, rydder opp i poenegene og legger til lydeffekter slik at lytteropplevelsen blir utrolig bra. Jeg har dessverre ikke tekniske ferdigheter, tålmodighet eller utstyr til å matche dette, men mine podcaster er ofte litt lengre enn Kraft, og i denne episoden får du alt jeg tenker om drømmer, mens hos Kraft får du en mer komprimert, konsis og lydestetisk presentasjon av drømmer. Du må velge selv, men kanskje du har lyst til å høre begge deler.

Det jeg fortalte Kirsti om drømmer, og da spesielt en fortolkning av mine egne drømmer fra den siste uka, skal du få høre i første del av dagens episode. Dette er det segmentet hvor jeg snakker fritt og assosiativt med Kirsti, mens i siste del av denne episoden skal jeg oppsummere det jeg selv har funnet ut etter å lese en del av forskningen på drøm. Siden jeg sitter i et studio med øreklokker, får du bare høre mine tanker om dette tema. Kirsti sine spørsmål nådde ikke inn på mitt opptak.

]]>
Denne gangen skal det handle om drømmer. Jeg har snakket med Kirsti Kraft fra NRK. Hun driver podcasten som heter Kraft, og det er en podcast jeg vil anbefale. Kirsti ville lage et innslag om drømmer, og vi snakket sammen om ulike innfallsvinkler til drømmens verden. Hva er drømmer? Betyr de noe? Kan vi tolke drømmer? Og i så fall, hvordan gjør vi det? Kirsti lager en podcast som er teknisk sett helt overlegen SinnSyn. Hun redigerer, rydder opp i poenegene og legger til lydeffekter slik at lytteropplevelsen blir utrolig bra. Jeg har dessverre ikke tekniske ferdigheter, tålmodighet eller utstyr til å matche dette, men mine podcaster er ofte litt lengre enn Kraft, og i denne episoden får du alt jeg tenker om drømmer, mens hos Kraft får du en mer komprimert, konsis og lydestetisk presentasjon av drømmer. Du må velge selv, men kanskje du har lyst til å høre begge deler.

Det jeg fortalte Kirsti om drømmer, og da spesielt en fortolkning av mine egne drømmer fra den siste uka, skal du få høre i første del av dagens episode. Dette er det segmentet hvor jeg snakker fritt og assosiativt med Kirsti, mens i siste del av denne episoden skal jeg oppsummere det jeg selv har funnet ut etter å lese en del av forskningen på drøm. Siden jeg sitter i et studio med øreklokker, får du bare høre mine tanker om dette tema. Kirsti sine spørsmål nådde ikke inn på mitt opptak.

]]>
#51 – Forandringer fra innsiden #51 – Forandringer fra innsiden Mon, 26 Mar 2018 06:47:23 GMT 56:49 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc4 Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Endringsprosesser kan være vanskelige. I denne episoden snakker jeg om hvordan man endrer uvaner og livsmønstre som hindrer vekst og utvikling. Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Det er et sitat jeg har gjentatt hundrevis av ganger, og det stammer fra Søren Kirkegaard. Endringsprosesser kan være vanskelige, og som innledning til dagens episode, skal jeg raskt liste opp åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.

Jeg gjentar sitatet fra Kirkegaard fordi det sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.

I innledningen til dagens episode presenterer jeg åtte endringsfilosofiske antakelser. De presenteres i kortformat, men dersom du ønsker en mer grundig gjennomgang, har jeg gjort det i episode 17. Som psykoterapeut mener jeg at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjente for sin teori om såkalte negative leveregler.

Takk for at du hørte på SinnSyn. Jeg setter pris på at så mange av dere som hører på har gitt SinnSyn gode skussmål i iTunes. Dersom du er mer interessert i negative livsmønster, måter å forstå dem på og endre dem på, så er det på sett og vis gjennomgangstema i bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse får du kjøpt her på siden fra linken til venstre.

 

 

 

 

 

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Man må våge å miste fotfestet, for ikke å miste seg selv. Det er et sitat jeg har gjentatt hundrevis av ganger, og det stammer fra Søren Kirkegaard. Endringsprosesser kan være vanskelige, og som innledning til dagens episode, skal jeg raskt liste opp åtte ”need to know” punkter i forhold til personlig vekst og selvutvikling.

Jeg gjentar sitatet fra Kirkegaard fordi det sier noe viktig om endringsprosesser. Som psykolog og psykoterapeut møter jeg daglig mennesker som ønsker å skape forandring, og det har lært meg at endringsprosesser er vanskelige. Kanskje tenker man at terapi og psykologisk selvutvikling handler om å få det stadig bedre, men det er bare delvis sant. I selvutvikling forsøker man å opparbeide seg en form for ”mental styrke”. Mental styrke handler ikke om å være hard og tøff, men om å våge og føle mer. Selvutvikling handler om å skape mer rom i seg selv, slik at man kan håndtere sitt indre liv, mellommenneskelige situasjoner og tilværelsens utfordringer på en mer fleksibel måte. Jeg pleier å si at vellykket selvutvikling innebærer mer sorg og mer glede. Det gjør oss i stand til å føle mer, og det gjør oss i stand til å håndtere følelser på en mer konstruktiv måte.

I innledningen til dagens episode presenterer jeg åtte endringsfilosofiske antakelser. De presenteres i kortformat, men dersom du ønsker en mer grundig gjennomgang, har jeg gjort det i episode 17. Som psykoterapeut mener jeg at det kan være svært avgjørende å ha kjennskap til disse punktene dersom man er interessert i personlig vekst og utvikling. Punktene bygger på teoriene til Jeffrey E. Young og Janet S. Klosko som er kjente for sin teori om såkalte negative leveregler.

Takk for at du hørte på SinnSyn. Jeg setter pris på at så mange av dere som hører på har gitt SinnSyn gode skussmål i iTunes. Dersom du er mer interessert i negative livsmønster, måter å forstå dem på og endre dem på, så er det på sett og vis gjennomgangstema i bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse får du kjøpt her på siden fra linken til venstre.

 

 

 

 

 

Kilder

Young Jeffrey E. & Klosko Janet S. (1995). How to break free from negative life patterns and feel good again. USA: Penguin Putnam, Inc. (Anbefales!)

Young, Jeffrey, Klosko, Janet S. & Weishaar, Marjorie (2003) Schema Therapy. Guilford Publications.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#50 – Selvtillit vs selvfølelse og negative livsmønstre #50 – Selvtillit vs selvfølelse og negative livsmønstre Mon, 12 Mar 2018 08:40:21 GMT 49:22 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc5 Noen tiltrekkes mennesker som ikke bryr seg. Noen gir mer enn de får. Noen er alltid bekymret og noen blir aldri fornøyde. Noen tåler ikke avvisning og føler seg avhengig av andre. Hvordan blir vi slik, og kan det endres? I dag handler det om ubevisste mønster eller såkalte negative leveregler som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi vet det. Ofte presenterer jeg en artikkel som en innledning til et foredrag, men i dag går jeg motsatt vei. Først skal du få høre en samtale jeg hadde med studentsamskipnaden i Agder om forholdet mellom selvtillit og selvfølelse. Tema sklir over i negative leveregler, og jeg vil gi en mer formell innføring i denne teorien mot slutten av dagens episode.

Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!

Dersom du mistenker at du sitter fast i et negativt mønster, kan du kanskje få hjelp til å nøste i dette her på siden. Under har jeg satt op en link til et slags selvhjelpsprogram i forhold til de negative levereglene. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under, kan du gå gjennom en del spørsmål for å finne ut om du er fanget av et destruktivt mønster. På linken under kan du «teste deg selv» og finne ut mer om de enkelte leverglene som hører til de ulike kategoriene av grunnleggende behov som har vært tema i episode 50 av SinnSyn.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
I dag handler det om ubevisste mønster eller såkalte negative leveregler som styrer måten vi tenker, føler og handler på uten at vi vet det. Ofte presenterer jeg en artikkel som en innledning til et foredrag, men i dag går jeg motsatt vei. Først skal du få høre en samtale jeg hadde med studentsamskipnaden i Agder om forholdet mellom selvtillit og selvfølelse. Tema sklir over i negative leveregler, og jeg vil gi en mer formell innføring i denne teorien mot slutten av dagens episode.

Negative grunnleggende leveregler kjenner du igjen på at det er mønster som dukker opp gang på gang i livet. Konsekvensen av negative grunnleggende leveregler er at vi gjenskaper de mest skadelige forholdene fra barndommen også i voksenlivet – uten å være oss det bevisst!

Dersom du mistenker at du sitter fast i et negativt mønster, kan du kanskje få hjelp til å nøste i dette her på siden. Under har jeg satt op en link til et slags selvhjelpsprogram i forhold til de negative levereglene. Ideen er at man først og fremst må identifisere negative leveregler hos seg selv, før man kan endre dem. Mange av oss har én eller flere negative livsmønster som på en eller anen måte hindrer oss i forhold til selvrealisering, mellommenneskelige forhold, lykke eller måloppnåelse. Young og Klosko har beskrevet et sted mellom 10 og 20 forskjellige levergeler, og ved hjelp av linken under, kan du gå gjennom en del spørsmål for å finne ut om du er fanget av et destruktivt mønster. På linken under kan du «teste deg selv» og finne ut mer om de enkelte leverglene som hører til de ulike kategoriene av grunnleggende behov som har vært tema i episode 50 av SinnSyn.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#49 – Meningsfulle livsspill #49 – Meningsfulle livsspill Thu, 01 Mar 2018 14:18:05 GMT 46:53 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc6 Hvilke spill som passer for den enkelte, avhenger av personlighet og type. Når man forsøker å spille spill man ikke egner seg for, begår man en slags urett mot essensen av seg selv, noe som i verste fall kan få katastrofale følger. De fleste av oss trenger ikke masse penger, en perfekt nese, høy status eller luksusartikler for å leve et godt liv, men et livsprosjekt som er meningsfullt. Uten et meningsfullt prosjekt henfaller mennesket til et ørkesløst liv eller latskap. I den katolske læren er latskap blant de syv dødssyndene. Latskap paralyserer viljen, ødelegger appetitten og fanger oss i en tilstand av generell kjedsomhet. Uten entusiasme vil livskraften ebbe ut og selvfølelsen visne. I dagens episode skal jeg snakke om «spill som er verdt å spille». Alle mennesker fyller livet sitt med ulike prosjekter, noe jeg her kaller for spill. Kanskje er det slik at enkelte livsspill gir livet en større dybde enn andre. I denne episoden innleder jeg med et kapittel om livsspill fra boken «Jeg, meg selv og selvbilde». Er du mer interessert i dette tema, håper jeg du kjøper boken fra linken i sidebar. Deretter skal du få være med i en samtale jeg hadde med studentsamskipsnaden i Agder. Jeg kommer innom ulike teamer, men mye omkranser det jeg kaller for metaspill og “spill som er verdt å spille”.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
De fleste av oss trenger ikke masse penger, en perfekt nese, høy status eller luksusartikler for å leve et godt liv, men et livsprosjekt som er meningsfullt. Uten et meningsfullt prosjekt henfaller mennesket til et ørkesløst liv eller latskap. I den katolske læren er latskap blant de syv dødssyndene. Latskap paralyserer viljen, ødelegger appetitten og fanger oss i en tilstand av generell kjedsomhet. Uten entusiasme vil livskraften ebbe ut og selvfølelsen visne. I dagens episode skal jeg snakke om «spill som er verdt å spille». Alle mennesker fyller livet sitt med ulike prosjekter, noe jeg her kaller for spill. Kanskje er det slik at enkelte livsspill gir livet en større dybde enn andre. I denne episoden innleder jeg med et kapittel om livsspill fra boken «Jeg, meg selv og selvbilde». Er du mer interessert i dette tema, håper jeg du kjøper boken fra linken i sidebar. Deretter skal du få være med i en samtale jeg hadde med studentsamskipsnaden i Agder. Jeg kommer innom ulike teamer, men mye omkranser det jeg kaller for metaspill og “spill som er verdt å spille”.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#48 – Jonah Komplekset #48 – Jonah Komplekset Mon, 19 Feb 2018 08:27:39 GMT 48:13 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc7 Vi kan velge å utfordre oss selv, møte vår egen frykt og aktivt søke situasjoner som virker skremmende. Når vi gjør det, mobiliserer vi en del av nervesystemet som assosieres med engasjement og handlekraft. Uansett om vi lykkes eller ikke, er denne typen Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Frykt kan tvinge oss inn i en tilbaketrukken posisjon og fungere som en ondartet svulst på våre ambisjoner, kvele nysgjerrighet og hindre utvikling og vekst. For mye frykt er kanskje selvfølelsens verste fiende. Hvordan kan vi forstå og håndtere frykt på best mulig måte? Det er tema for denne episoden.

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Frykt kan tvinge oss inn i en tilbaketrukken posisjon og fungere som en ondartet svulst på våre ambisjoner, kvele nysgjerrighet og hindre utvikling og vekst. For mye frykt er kanskje selvfølelsens verste fiende. Hvordan kan vi forstå og håndtere frykt på best mulig måte? Det er tema for denne episoden.

]]>
<![CDATA[#47 – Fri vilje & det mekaniske mennesket]]> Tue, 06 Feb 2018 08:12:05 GMT 1:05:20 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc8 Etterhvert som vi forstår mer av menneskets hjerne og vår psykologiske makeup, begynner det å dukke opp vanskelige spørsmål. Hva vil det si å være et godt menneske? Hva er ondskap? Hva er rett og galt, og hvem bestemmer dette? De fleste av oss opplever a Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. For tiden skriver jeg på en bok om mitt møte med religion. For ti år siden begynte jeg å skrive på denne boken som i første omgang skulle ta for seg alle mine innvendinger mot religion. For fem år siden tok dette prosjektet en helt ny vending. Faktum var at jeg hadde kritisert religion uten å vite nok om det. Jeg bestemte meg for å utforske religiøse perspektiver på livet. Jeg begynte å gå på gudstjenester, engasjerte meg i menigheter og snakket med troende mennesker fra ulike tradisjoner. Ofte blir den følelsesmessige temperaturen ganske høy når man diskuterer spørsmål om tro og tvil, og det har de også blitt i mitt prosjekt, men målet mitt var å få til en konstruktiv dialog. Selv om jeg ikke alltid lykkes, er jeg drevet av en ide om at det er mulig å få til gode samtaler med meningsmotstandere, og at denne typen samtaler kan virke berikende for begge parter, selv om vi ikke blir enige. Det viste seg å bli en kamp mot egen arroganse og impulskontroll.

Ett av de elementene som dukket opp i mine samtaler med prester og pastorer, var spørsmålet om fri vilje. Fri vilje representerer et slags filosofisk problem, som jeg har vært klar over lenge, men egentlig ikke tatt innover meg. I møte med religion ble jeg en slags representant for naturalisme, altså et ståsted som mener at verden er naturlig, i motsetning til overnaturlig. Her ble jeg gang på gang konfrontert med fri vilje, og ettersom ateisten i meg har hørt og lest alt det er mulig å få tak i av den kjente religionskritikeren og fri vilje skeptikeren, Sam Harris, har jeg begynt å innse at fri vilje er en illusjon, men jeg er ikke helt overbevist. Dersom du tar fri vilje ut av den menneskelige ligningen, havner man vitterlig i en ganske pussig posisjon. Man ender opp i et materialistisk menneskesyn, noe jeg i bunn og grunn er ukomfortabel med. Boken jeg skriver om mitt møte med religion, handler om de store spørsmålene fra et troende og et ikke troende perspektiv. Ideen er et det kan være både spennende og selvutviklende å gå i dialog med meningsmotstandere. Blant de temaene som har affisert meg mest, er imidlertid spørsmålet om fri vilje, og det er også hovedtema for dagens episode av SinnSyn.

Jeg vil innlede med noen refleksjoner rundt fri vilje, og deretter gå til et foredrag hvor jeg snakker om følelser, mentale algoritmer, mobiltelefoner, Karl Marx og muligheten for å laste sin egen bevissthet opp i en sky.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

 

]]>
Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. For tiden skriver jeg på en bok om mitt møte med religion. For ti år siden begynte jeg å skrive på denne boken som i første omgang skulle ta for seg alle mine innvendinger mot religion. For fem år siden tok dette prosjektet en helt ny vending. Faktum var at jeg hadde kritisert religion uten å vite nok om det. Jeg bestemte meg for å utforske religiøse perspektiver på livet. Jeg begynte å gå på gudstjenester, engasjerte meg i menigheter og snakket med troende mennesker fra ulike tradisjoner. Ofte blir den følelsesmessige temperaturen ganske høy når man diskuterer spørsmål om tro og tvil, og det har de også blitt i mitt prosjekt, men målet mitt var å få til en konstruktiv dialog. Selv om jeg ikke alltid lykkes, er jeg drevet av en ide om at det er mulig å få til gode samtaler med meningsmotstandere, og at denne typen samtaler kan virke berikende for begge parter, selv om vi ikke blir enige. Det viste seg å bli en kamp mot egen arroganse og impulskontroll.

Ett av de elementene som dukket opp i mine samtaler med prester og pastorer, var spørsmålet om fri vilje. Fri vilje representerer et slags filosofisk problem, som jeg har vært klar over lenge, men egentlig ikke tatt innover meg. I møte med religion ble jeg en slags representant for naturalisme, altså et ståsted som mener at verden er naturlig, i motsetning til overnaturlig. Her ble jeg gang på gang konfrontert med fri vilje, og ettersom ateisten i meg har hørt og lest alt det er mulig å få tak i av den kjente religionskritikeren og fri vilje skeptikeren, Sam Harris, har jeg begynt å innse at fri vilje er en illusjon, men jeg er ikke helt overbevist. Dersom du tar fri vilje ut av den menneskelige ligningen, havner man vitterlig i en ganske pussig posisjon. Man ender opp i et materialistisk menneskesyn, noe jeg i bunn og grunn er ukomfortabel med. Boken jeg skriver om mitt møte med religion, handler om de store spørsmålene fra et troende og et ikke troende perspektiv. Ideen er et det kan være både spennende og selvutviklende å gå i dialog med meningsmotstandere. Blant de temaene som har affisert meg mest, er imidlertid spørsmålet om fri vilje, og det er også hovedtema for dagens episode av SinnSyn.

Jeg vil innlede med noen refleksjoner rundt fri vilje, og deretter gå til et foredrag hvor jeg snakker om følelser, mentale algoritmer, mobiltelefoner, Karl Marx og muligheten for å laste sin egen bevissthet opp i en sky.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

 

]]>
#46 – Passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud #46 – Passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud Wed, 24 Jan 2018 08:16:33 GMT 1:43:51 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddc9 Vi kan tro at vi er oppriktige og ærlige i møte med andre mennesker, men ofte lurer det ubevisste krefter bak vår oppførsel. Passiv aggresjon er et eksempel, og det kan ødelegge våre relasjoner. Dagens episode har fått et langt navn, og jeg har altså kalt den for passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud. Jeg befinner meg i et slags dilemma hvor jeg på den ene siden ønsker å holde liv i denne podcasten, men innser at jeg ikke har nok materiale til å legge ut nye foredrag på ukentlig basis. Jeg holder mange foredrag, men ofte om samme tematikk. I artikkelform har jeg materiale for flere hundre episoder, men som tidligere nevnt liker jeg ikke å lese opp en artikkel, selv om jeg ofte gjør det som innledning til et foredrag. På sikt vil jeg forsøke å lage episoder hvor jeg snakker med flinke fagfolk om «vårt indre liv», noe jeg tror kan bli veldig interessant, men foreløpig har jeg ikke nok ressurser eller tid til å gjøre alvor av denne planen.

I mellomtiden har jeg funnet ut at jeg vil tilstrebe å legge ut nye episoder så ofte jeg kan, men det vil bli noe repetisjon. I dagens episode vil du for eksempel høre meg snakke om Freud, forsvarsmekanismer og vårt ubevisste liv, noe du som har fulgt podcasten en stund kan ha hørt tidligere. Som regel vil det imidlertid alltid dukke opp assosiasjoner og temaer jeg ikke har snakket om før, så det blir noe nytt blandet inn i den samme sangen om igjen. I tittelen har jeg også nevnt passiv aggresjon, og det er fordi jeg nå har tenkt til å redegjøre for dette fenomenet i opplesningsmodus, før jeg kobler på meg selv i foredragsmodus rundt noe av den samme tematikken. Jeg vil snakke om passiv aggresjon fordi dette er et tema jeg vet interesserer mange, og jeg kan se av webpsykologens hjemmeside at artikler om dette tema er blant de mest besøkte. Dessuten er passiv aggresjon regnet som en type psykologisk forsvarsmekanisme, noe som passer godt inn i den frreudianske og psykodynamiske forståelsen av menneskets sjelsliv.

Med dette har jeg advart om noe repetisjon, og gitt deg dagens meny som altså handler om alt vi gjør som skriver seg fra vårt ubevisste sjelsliv, og samtidig vil jeg forsøke å tydeliggjøre hvordan man i en litt freudiansk forstand kan bli bedre kjent med sine egne skyggesider.

Man kan tenke seg at Freud er avleggs, og til en viss grad så er han kanskje det, men samtidig står store deler av moderne psykologi og forståelse av menneskets psyke i gjeld til Freud. Han er en kilde til enorm innsikt i menneskets psykologi, og dermed relevant som en slags opphavsmann til moderne menneskers forståelse av seg selv og sin situasjon. Det gjelder bare å hente ut det viktige hos Freud, og ta det litt mer obskure med en klype salt, noe jeg tror vi kan klare med litt godvilje.

Som vanlig har jeg noen korte oppfordringer: Liker du podcasten, blir jeg overmåte begeistret dersom du gir den gode ratinger i iTunes. Liker du måten jeg formidler psykologi på, håper jeg du vil gå til anskaffelse av mine to bøker om psykologi og selvutvikling. De heter «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» og du får de til best pris med rask levering og gratis frakt fra linken her.

]]>
Dagens episode har fått et langt navn, og jeg har altså kalt den for passiv aggressiv tvangsrepetisjon av Freud. Jeg befinner meg i et slags dilemma hvor jeg på den ene siden ønsker å holde liv i denne podcasten, men innser at jeg ikke har nok materiale til å legge ut nye foredrag på ukentlig basis. Jeg holder mange foredrag, men ofte om samme tematikk. I artikkelform har jeg materiale for flere hundre episoder, men som tidligere nevnt liker jeg ikke å lese opp en artikkel, selv om jeg ofte gjør det som innledning til et foredrag. På sikt vil jeg forsøke å lage episoder hvor jeg snakker med flinke fagfolk om «vårt indre liv», noe jeg tror kan bli veldig interessant, men foreløpig har jeg ikke nok ressurser eller tid til å gjøre alvor av denne planen.

I mellomtiden har jeg funnet ut at jeg vil tilstrebe å legge ut nye episoder så ofte jeg kan, men det vil bli noe repetisjon. I dagens episode vil du for eksempel høre meg snakke om Freud, forsvarsmekanismer og vårt ubevisste liv, noe du som har fulgt podcasten en stund kan ha hørt tidligere. Som regel vil det imidlertid alltid dukke opp assosiasjoner og temaer jeg ikke har snakket om før, så det blir noe nytt blandet inn i den samme sangen om igjen. I tittelen har jeg også nevnt passiv aggresjon, og det er fordi jeg nå har tenkt til å redegjøre for dette fenomenet i opplesningsmodus, før jeg kobler på meg selv i foredragsmodus rundt noe av den samme tematikken. Jeg vil snakke om passiv aggresjon fordi dette er et tema jeg vet interesserer mange, og jeg kan se av webpsykologens hjemmeside at artikler om dette tema er blant de mest besøkte. Dessuten er passiv aggresjon regnet som en type psykologisk forsvarsmekanisme, noe som passer godt inn i den frreudianske og psykodynamiske forståelsen av menneskets sjelsliv.

Med dette har jeg advart om noe repetisjon, og gitt deg dagens meny som altså handler om alt vi gjør som skriver seg fra vårt ubevisste sjelsliv, og samtidig vil jeg forsøke å tydeliggjøre hvordan man i en litt freudiansk forstand kan bli bedre kjent med sine egne skyggesider.

Man kan tenke seg at Freud er avleggs, og til en viss grad så er han kanskje det, men samtidig står store deler av moderne psykologi og forståelse av menneskets psyke i gjeld til Freud. Han er en kilde til enorm innsikt i menneskets psykologi, og dermed relevant som en slags opphavsmann til moderne menneskers forståelse av seg selv og sin situasjon. Det gjelder bare å hente ut det viktige hos Freud, og ta det litt mer obskure med en klype salt, noe jeg tror vi kan klare med litt godvilje.

Som vanlig har jeg noen korte oppfordringer: Liker du podcasten, blir jeg overmåte begeistret dersom du gir den gode ratinger i iTunes. Liker du måten jeg formidler psykologi på, håper jeg du vil gå til anskaffelse av mine to bøker om psykologi og selvutvikling. De heter «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» og du får de til best pris med rask levering og gratis frakt fra linken her.

]]>
#45 – Å bygge et godt selvbilde #45 – Å bygge et godt selvbilde Wed, 10 Jan 2018 08:56:44 GMT 33:49 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddca I denne episoden skal jeg snakke om selvbilde og selvfølelse. Det er tematikk jeg har skrevet om i to bøker, og her gir jeg en kort innføring. Hva er det vi kaller selvbilde, og hvordan kan vi styrke det? Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.

Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.

Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket om
muligheten for å «bygge et godt selvbilde».

Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Jeg har mast mye om mine bøker om selvfølelse og selvbilde, og i dag skal jeg begynne med å lese et lite utdrag fra boken som altså heter «Jeg, meg selv og selvbilde – Om å bli den man er fullt og helt». Dette kan høres ut som en bok som forherliger egoisme og narsissistisk orientert selvutvikling uten hensyn til annet enn vår egen navle, men jeg vil påstå at denne boken representerer det motsatte. Det handler om evnen til å hvile i seg selv, bruke minst mulig energi på unødvendig uro, selvkritikk og mismot, og på den måten etablere overskudd til å se andre. Når vi er i balanse selv, vil ikke ego hele tiden kjempe etter noe mer for å føle seg «hel» eller god nok. Istedenfor å bruke energi på konkurrerende virksomhet og målsetninger om å karre til seg litt mer i «livets bokholderi», vil et ego i balanse ha behov som ikke dreier seg om å bøte opp for noe som mangler, men snare få behov for å gi noe til andre. I overskuddet har vi mulighet til å se andre uten å være så ekstremt opptatt av oss selv. Det representerer en ro og sindighet som gir både deg og dine omgivelser en halt annen kvalitet.

Evnen til å akseptere seg selv, forstå seg selv, sin egen fortid og automatiske mønstre er utgangspunktet for å få mer oversikt over seg selv, som igjen er utganspunktet for indre ro. Mennesker som klarer å hvile i seg selv, vil kunne møte andre mennesker og verden med en annen åpenhet og nysgjerrighet. Det borger for bedre relasjoner, noe som igjen styrker oss på alle måter som er viktig for psykisk sunnhet.

Her vil jeg altså lese et lite utdrag fra begynnelsen av boka. Dette utdraget handler om «ego». Deretter skal du få høre en samtale jeg hadde med Mona Myklebust fra programmet EKKO på NRK. Vi snakket om
muligheten for å «bygge et godt selvbilde».

Nå håper jeg selvfølgelig at du synes at selvbilde og ego er et så spennende tema at du bestemmer deg for å kjøpe boken. Det kan du gjøre ved å klikke deg inn på linken til venstre. Her finner du boken til best pris med rask levering og gratis frakt.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#44 – Løgn og bedrag #44 – Løgn og bedrag Wed, 13 Dec 2017 09:30:42 GMT 28:22 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddcb Hvis du har Anne Frank på loftet, bør du lyve hvis nazistene banker på, men ellers er løgn noe som nesten aldri lønner seg. Oppriktighet er forbundet med bedre relasjoner og høyere livskvalitet. I denne episoden skal vi se på hvorfor. Hei, og velkommen ti en ny episode av SinnSyn. I dag er tema løgn og bedrag. Jeg vil begynne med noen refleksjoner rundt løgn basert på boken til Sam Harris, som også heter «Lying». Deretter vil jeg se litt på den største løgnhalsen i vår tid, nemlig Donald Trump. Jeg skal også snakke om evnen til å være oppriktig og sannferdig, og argumentere for at det er noe psykologisk prisverdig og sunt over mennesker som forplikter seg til sannheten. I en verden av falske nyheter mistenker jeg at vår nye helt er figuren som snakker sant. Superman, Hulken og de andre Avengerne vil få en ny person på laget, og denne personens superkraft vil dreie seg om evnen til å si sannheten. Det vil være en helt med en overmenneskelig bullshit- detektor.

Mot slutten av podcasten skal du også få høre en samtale jeg hadde med Margrete Nåvik fra NRK sitt program: Mellom Himmel og Jord. Programmet handlet blant annet om en dame som lever av å lyve. Det er den såkalte «damen med kofferten» som reiser rundt i Scandinavia og påstår at hun er syk og hjelpetrengende. Velmenende mennesker gir henne penger og omsorg, og på denne måten tjener kvinnen til livets opphold. Hun manipulerer folk og utnytter deres godvilje, og spørsmålet er om denne løgnaktige kvinnen har det bra.

Marie Madeleine Larsen (56), som opprinnelig er fra Raufoss, er omtalt i en rekke medier over flere år etter å ha bedratt mennesker i over 20 år. Nå er hun blitt hovedpersonen i en dansk podkast-suksess.

Før jeg skal snakke litt mer generelt om fenomenet løgn, vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldingene som SinnSyn har fått i iTunes. Så rause og vennligstemte kommentarer gjør at jeg for lyst til å fortsette denne podcasten. Jeg er veldig takknemlig til alle dere som har gitt deres skussmål i iTunes. Dersom du liker podcasten, og ikke har ratet den i iTunes ennå, så skjønner du nå at jeg blir veldig glad derssom du gidder å ta deg tid. Det gjør at jeg blir takknemlig, men enda viktigere er at det hjelper podcasten å nå et større publikum. WebPsykologens ønske er å spre engasjement og kunnskap om «sinnets bevegelser» til så mange som mulig, og da er tilbakemeldinger i iTunes noe av det viktigste for at podcasten skal komme inn på ulike lister og anbefales av Apple. Du kan rate SinnSyn her. En annen måte å støtte podcasten på, er av mer økonmisk karakter. Det dreier seg om å kjøpe bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse bøkene får du til best pris med gratis og raskest levering ved å klikke deg inn på linken under eller i sidebar til høyre.

Kilder

Harris, Sam (2013). Lying. Four Elephant Press, US.

Snyder, Timothy (2017). On tyranny – Twenty lessons from the Twentieth Century. The Bodley Head, London

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Hei, og velkommen ti en ny episode av SinnSyn. I dag er tema løgn og bedrag. Jeg vil begynne med noen refleksjoner rundt løgn basert på boken til Sam Harris, som også heter «Lying». Deretter vil jeg se litt på den største løgnhalsen i vår tid, nemlig Donald Trump. Jeg skal også snakke om evnen til å være oppriktig og sannferdig, og argumentere for at det er noe psykologisk prisverdig og sunt over mennesker som forplikter seg til sannheten. I en verden av falske nyheter mistenker jeg at vår nye helt er figuren som snakker sant. Superman, Hulken og de andre Avengerne vil få en ny person på laget, og denne personens superkraft vil dreie seg om evnen til å si sannheten. Det vil være en helt med en overmenneskelig bullshit- detektor.

Mot slutten av podcasten skal du også få høre en samtale jeg hadde med Margrete Nåvik fra NRK sitt program: Mellom Himmel og Jord. Programmet handlet blant annet om en dame som lever av å lyve. Det er den såkalte «damen med kofferten» som reiser rundt i Scandinavia og påstår at hun er syk og hjelpetrengende. Velmenende mennesker gir henne penger og omsorg, og på denne måten tjener kvinnen til livets opphold. Hun manipulerer folk og utnytter deres godvilje, og spørsmålet er om denne løgnaktige kvinnen har det bra.

Marie Madeleine Larsen (56), som opprinnelig er fra Raufoss, er omtalt i en rekke medier over flere år etter å ha bedratt mennesker i over 20 år. Nå er hun blitt hovedpersonen i en dansk podkast-suksess.

Før jeg skal snakke litt mer generelt om fenomenet løgn, vil jeg takke for alle de hyggelige tilbakemeldingene som SinnSyn har fått i iTunes. Så rause og vennligstemte kommentarer gjør at jeg for lyst til å fortsette denne podcasten. Jeg er veldig takknemlig til alle dere som har gitt deres skussmål i iTunes. Dersom du liker podcasten, og ikke har ratet den i iTunes ennå, så skjønner du nå at jeg blir veldig glad derssom du gidder å ta deg tid. Det gjør at jeg blir takknemlig, men enda viktigere er at det hjelper podcasten å nå et større publikum. WebPsykologens ønske er å spre engasjement og kunnskap om «sinnets bevegelser» til så mange som mulig, og da er tilbakemeldinger i iTunes noe av det viktigste for at podcasten skal komme inn på ulike lister og anbefales av Apple. Du kan rate SinnSyn her. En annen måte å støtte podcasten på, er av mer økonmisk karakter. Det dreier seg om å kjøpe bøkene jeg har skrevet om selvfølelse og selvbilde. Disse bøkene får du til best pris med gratis og raskest levering ved å klikke deg inn på linken under eller i sidebar til høyre.

Kilder

Harris, Sam (2013). Lying. Four Elephant Press, US.

Snyder, Timothy (2017). On tyranny – Twenty lessons from the Twentieth Century. The Bodley Head, London

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#43 – Identitet del 2 #43 – Identitet del 2 Wed, 29 Nov 2017 11:11:53 GMT 54:07 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddcc Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.

Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.

På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.

Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.

Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.

Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.

En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal du få være med tilbake til Mandal for å høre andre del av min skravling om identitet. På veien hjem fra Mandal tenkte jeg på en metafor jeg ikke nevnte i foredraget, men som jeg muligens har nevnt i tidligere episoder. Jeg tror at mange mennesker, for ikke å si de fleste av oss, lever med en slags misforstått identitet. Når vi snakker om hvem vi er, så refererer vi til mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Det betyr at den vi er, dypest sett, assosieres med inneholde i vårt psykologiske maskinere. Dersom vi har flest negative tanker, klassifiserer vi oss selv som en pessimist. Har vi flere gode tanker enn vonde tanker, kaller vi oss selv for positiv. Tror vi at det meste ordner seg til slutt, så kan vi kalle oss for en optimist. Har vi en selvforståelse som indikerer at vi er mindre verdt eller mindre begavet enn andre mennesker, får vi en identitet som stråler av utilstrekkelighet.

Poenget i mitt foredrag om identitet, er at vi ikke kan stole på verken tankene eller følelsene våre. Som regel forteller de ikke sannhet om oss, men likevel er det mange som identifiserer seg med sine typiske tanker og følelser. Metaforen jeg tenkte på i bilen hjem fra Mandal, handler om at mennesket er som en TV. Dersom vi skrur på en TV og finner en kanal med en voldelig film, vil vi ikke påstå at vi har en voldelig TV. På samme måte tenker jeg at vi med fordel kan forholde oss til innholdet i vår egen bevissthet. Tanker og følelser kommer og går hele tiden, og dersom vi sammenblander vår verdi som menneske eller vår identitet med disse tankene, blir det like misvisende som å kalle en TV for morsom, aggressiv, kjedelig eller saklig, avhengig av hvilket program og hvilken kanal som tilfeldigvis flagrer over skjermen.

På spørsmål om hvem vi er, svarer vi som regel med å referere det «mentale programmet» som dukker opp akkurat i det vi får spørsmålet. Hadde vi fått spørsmålet dagen etter, hadde vi kanskje svart helt annerledes. Det er ikke dermed sagt at våre psykologiske disposisjoner ikke er en vesentlig del av oss, men poenget er at vi ofte gjør det til en for stor del av oss. Dersom vi isteden kan forestille oss at vi er bevissthet (TV-en), og ikke alt det som fyller opp bevisstheten vår, fra det ene øyeblikket til det andre, så nærmer vi oss kanskje den buddhistiske filosofien. På spørsmålet om hvem er du, skal du simpelthen svare «Jeg er…». Alt annet blir å koble seg selv, og sin egen identitet, opp mot et tilfeldig mentalt program.

Det ble den mest kronglete, innfløkte, og kanskje feilaktige innledningen jeg har presentert så langt i denne podcasten, men i andre del av foredraget gjør jeg det (om mulig) enda mer utydelig.

Igjen vil jeg takke alle som har tatt seg tid til å rate podcasten i iTunes. Jeg blir veldig glad og rørt over hvor rause folk har vært med ros i de tilbakemeldingene jeg har fått. Jeg håper også at de som liker podcasten, vil bidra med ratinger i iTunes, ettersom det er den valutaen som gjelder i podcast-verden. Dersom flere plukker opp SinnSyn, er det større sannsynlighet for at jeg kan fortsette dette prosjektet. For at flere skal oppdage SinnSyn, hjelper det at du gir den stjerner og eventuelt kommentarer i iTunes. Det kan du gjøre her.

Jeg vil også nevne at jeg holder på med innspilling av en annen podcast som heter Pastoren & Psykologen. Vi har spilt inn nærmere 10 episoder, og vi skal slippe dem fortløpende utover vinteren 2017. Når jeg sier vi, er det fordi denne podcasten er noe jeg lager sammen med Rune Tobiassen. Han er en god venn og en person jeg har hatt mange og lange diskusjoner med. Han er pastor, og jeg har definert meg selv som ateist/agnostiker. Målet med «Pastoren og psykologen» er å drøfte livet store spørsmål fra et troende og et ikke-troende perspektiv. Vi skal snakke om døden, meningen med livet, fri vilje, ondskap, moral og mange andre spørsmål som ligger i spenningsfeltet mellom religion, filosofi og psykologi. Det er ikke sikkert at du vil like denne podcasten fordi du hører på SinnSyn, men på sett og vis er de litt i samme gate. Jeg håper derfor at du sjekker ut vår nye podcast, som altså heter Pastoren og psykologen. Du finner den her.

En siste ting før vi tar turen til Mandal, er mitt evinnelige mas om bøkene jeg skriver. Foreløpig har jeg gitt ut to bøker om psykologi og selvutvikling, og de gjenspeiler mange av temaene du finner her på SinnSyn. Liker du dette, så er det sannsynlig at du også vil like bøkene. Du får kjøpt dem på linken her til venstre.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#42 – Identitet del 1 #42 – Identitet del 1 Wed, 22 Nov 2017 09:51:45 GMT 45:27 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddcd Denne gangen skal jeg reflektere over identitet. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg akkurat sånn? «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og dernest etablere en livsstil som svarer til dette bildet. ik Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne gangen skal jeg reflektere over identitet. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg akkurat sånn?

I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. Det dreier seg om mønstre i våre tanker, følelser og handlinger som har vedvart over tid og derfor kjennetegner oss. «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og dernest etablere en livsstil som svarer til dette bildet. Identitet kan med andre ord handle om karakterdannelse.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss i løpet av en dag er imidlertid ubevisst. Mennesker går mye på autopilot. Det er vi nødt til for å fungere. Dersom vi skulle tatt et bevisst valg i hvert eneste øyeblikk, hadde vi blitt overbelastet og muligens handlingslamma. Derfor er mye av vår livsførsel basert på tidligere erfaringer og «mentale algoritmer» som hjelper oss å handle uten å bruke for mye tid på bevisste analyser. I så henseende kan vi også tenke oss at alle våre ubevisste «mentale mønstre» må være en del av vår personlighet eller identitet, ettersom de ligger bak veldig mye av vår hverdagslige oppførsel. Er alt det jeg gjør uten å tenke meg om, virkelig meg, eller er det bare biologisk mekanikk? Er det slik at den jeg virkelig er representeres av den mer reflekterte og ettertenksomme varianten av meg selv? Når jeg handler impulsivt gjør jeg ofte ting jeg ikke ville gjort dersom jeg tenkte meg om. Hvem av disse variantene av meg selv er mest meg?

Identitet, personlighet eller karakter. Det har mange navn og det er et intrikat og spennende tema. I dette foredraget har jeg tatt frem et knippe psykologiske teorier som kan kaste lys over tematikken. Jeg befinner meg i Mandal på et arrangement om psykisk helse. Det er onsdag 15. november 2017. Det er Universitetet i Agder som arrangerer dagen sammen med flere brukerorganisasjoner.

Også her på hjemmesiden vil jeg benytte anledningen til å takke for utrolig flotte tilbakemeldinger i iTunes. Over 20 stykker har vært inne for å rate podcasten, og den har foreløpig kun fått fem stjerner. Flere har også skrever svært hyggelige vurderinger av podcasten, og når jeg leser disse, blir jeg mer glad enn jeg nesten sagt hadde forventet. Det betyr mye for meg at dere som hører på liker podcasten, og når dere i tillegg tar dere tid til å skrive en linje eller to om dette i iTunes, betyr det at podcasten blir sett av flere. Blir den sett av flere, vil flere kanskje bli interessert i å se på sinnet, eller SinnSyn, samtidig vil mer oppmerksomhet generer flere oppdrag for meg som kan blir til flere episoder. Jeg liker best å ta opp foredrag ettersom jeg synes det å snakke fritt inn i en mikrofon helt alene er helt unaturlig. Jeg får det rett og slett ikke til. Alt jeg sier i en mikrofon uten at jeg snakker med noen, må jeg lese opp fra et manus. Jeg tror imidlertid at jeg fungerer bedre uten manus, og for å få flere slike episoder, hjelper det altså at dere liker podcasten i iTunes og gir den gode skussmål. Tusen hjertelig takk! Har du lyst til å rate podcasten, kan du gjøre det på denne linken:

]]>
Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne gangen skal jeg reflektere over identitet. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg akkurat sånn?

I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. Det dreier seg om mønstre i våre tanker, følelser og handlinger som har vedvart over tid og derfor kjennetegner oss. «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og dernest etablere en livsstil som svarer til dette bildet. Identitet kan med andre ord handle om karakterdannelse.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss i løpet av en dag er imidlertid ubevisst. Mennesker går mye på autopilot. Det er vi nødt til for å fungere. Dersom vi skulle tatt et bevisst valg i hvert eneste øyeblikk, hadde vi blitt overbelastet og muligens handlingslamma. Derfor er mye av vår livsførsel basert på tidligere erfaringer og «mentale algoritmer» som hjelper oss å handle uten å bruke for mye tid på bevisste analyser. I så henseende kan vi også tenke oss at alle våre ubevisste «mentale mønstre» må være en del av vår personlighet eller identitet, ettersom de ligger bak veldig mye av vår hverdagslige oppførsel. Er alt det jeg gjør uten å tenke meg om, virkelig meg, eller er det bare biologisk mekanikk? Er det slik at den jeg virkelig er representeres av den mer reflekterte og ettertenksomme varianten av meg selv? Når jeg handler impulsivt gjør jeg ofte ting jeg ikke ville gjort dersom jeg tenkte meg om. Hvem av disse variantene av meg selv er mest meg?

Identitet, personlighet eller karakter. Det har mange navn og det er et intrikat og spennende tema. I dette foredraget har jeg tatt frem et knippe psykologiske teorier som kan kaste lys over tematikken. Jeg befinner meg i Mandal på et arrangement om psykisk helse. Det er onsdag 15. november 2017. Det er Universitetet i Agder som arrangerer dagen sammen med flere brukerorganisasjoner.

Også her på hjemmesiden vil jeg benytte anledningen til å takke for utrolig flotte tilbakemeldinger i iTunes. Over 20 stykker har vært inne for å rate podcasten, og den har foreløpig kun fått fem stjerner. Flere har også skrever svært hyggelige vurderinger av podcasten, og når jeg leser disse, blir jeg mer glad enn jeg nesten sagt hadde forventet. Det betyr mye for meg at dere som hører på liker podcasten, og når dere i tillegg tar dere tid til å skrive en linje eller to om dette i iTunes, betyr det at podcasten blir sett av flere. Blir den sett av flere, vil flere kanskje bli interessert i å se på sinnet, eller SinnSyn, samtidig vil mer oppmerksomhet generer flere oppdrag for meg som kan blir til flere episoder. Jeg liker best å ta opp foredrag ettersom jeg synes det å snakke fritt inn i en mikrofon helt alene er helt unaturlig. Jeg får det rett og slett ikke til. Alt jeg sier i en mikrofon uten at jeg snakker med noen, må jeg lese opp fra et manus. Jeg tror imidlertid at jeg fungerer bedre uten manus, og for å få flere slike episoder, hjelper det altså at dere liker podcasten i iTunes og gir den gode skussmål. Tusen hjertelig takk! Har du lyst til å rate podcasten, kan du gjøre det på denne linken:

]]>
#41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selv #41 – På jakt etter lykke og på flukt fra seg selv Wed, 18 Oct 2017 07:20:58 GMT 1:59:57 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddce Det er Humanetisk uke i Kristiansand, og jeg skal holde et foredrag om lykke og flukt fra seg selv. I denne episoden får du være med til biblioteket i Kristiansand. Det er fullt hus og mange som lurer på hvordan man kan bli lykkelig. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.

Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.

I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke.

Bilder fra arrangementet

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.

Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.

I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke.

Bilder fra arrangementet

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#40 – Valgets kvaler #40 – Valgets kvaler Wed, 11 Oct 2017 07:44:24 GMT 56:14 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddcf Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. Mange valg gjør oss usikre og tvilende. Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.

Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskehjerne ikke er laget for å ta valg. Vi er ikke spesielt kompetente på å velge, noe som gjør situasjonen vår enda verre.

Dagens episode er et opptak fra et foredrag jeg hadde på Bystranda i Kristiansand. I salen satt veiledere fra universitetene over hele landet. Det er mennesker som skal rådgi unge studenter i forhold til utdannelse og veien videre i livet. De jobber tett på mennesker som står ovenfor store valg.

Dessverre var mikrofonen jeg hadde ganske dårlig, noe som gjør lydkvaliteten svak. Jeg håper at tekniske hjelpemidler kan forbedre lyden så det er mulig å høre uten alt for store forstyrrelser.

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.

Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskehjerne ikke er laget for å ta valg. Vi er ikke spesielt kompetente på å velge, noe som gjør situasjonen vår enda verre.

Dagens episode er et opptak fra et foredrag jeg hadde på Bystranda i Kristiansand. I salen satt veiledere fra universitetene over hele landet. Det er mennesker som skal rådgi unge studenter i forhold til utdannelse og veien videre i livet. De jobber tett på mennesker som står ovenfor store valg.

Dessverre var mikrofonen jeg hadde ganske dårlig, noe som gjør lydkvaliteten svak. Jeg håper at tekniske hjelpemidler kan forbedre lyden så det er mulig å høre uten alt for store forstyrrelser.

Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

]]>
#39 – Velferdsklemma #39 – Velferdsklemma Mon, 25 Sep 2017 08:32:38 GMT 1:49:23 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd0 Vi er privilegerte og lever i verdens rikeste land, men likevel er vi stressa og mismodige. Vi kjøper det vi trenger uten å tenke på at vi kunne reddet 150 barn fra malaria til prisen av en iPad. Forfattersentrum arrangerte en samtale om dette tema. Hør Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse.

 

Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.

Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.

Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.

Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no.

]]>
Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse.

 

Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.

Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.

Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.

Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no.

]]>
#38 – Mentale algoritmer #38 – Mentale algoritmer Wed, 20 Sep 2017 10:48:34 GMT 52:05 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd1 Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.

Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning.
Dette er en slags grunnantakelse innenfor det som blant annet kalles for kognitiv psykologi. I dagens episode skal jeg snakke mer om denne retningen. Jeg vil også nevne at de som liker denne podcasten, forhåpentligvis også vil like WebPsykologens bøker om psykologi og selvutvikling. De er skrevet i samme «ånd» som denne podcasten, og du får bøkene til best pris med rask levering på linken til venstre. En annen måte å støtte WebPsykologen på, for de som liker podcasten og innholdet å denne siden, er å gi SinnSyn tilbakemelding i iTunes. Gode vurderinger i iTunes betyr mye, og det er noe jeg setter stor pris på!

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.

Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning.
Dette er en slags grunnantakelse innenfor det som blant annet kalles for kognitiv psykologi. I dagens episode skal jeg snakke mer om denne retningen. Jeg vil også nevne at de som liker denne podcasten, forhåpentligvis også vil like WebPsykologens bøker om psykologi og selvutvikling. De er skrevet i samme «ånd» som denne podcasten, og du får bøkene til best pris med rask levering på linken til venstre. En annen måte å støtte WebPsykologen på, for de som liker podcasten og innholdet å denne siden, er å gi SinnSyn tilbakemelding i iTunes. Gode vurderinger i iTunes betyr mye, og det er noe jeg setter stor pris på!

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#37 – Jeg HATER min smarttelefon #37 – Jeg HATER min smarttelefon Wed, 13 Sep 2017 07:57:27 GMT 32:10 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd2 Min yngste datter er 10 måneder og roper: Se meg da! på babyspråk. Hun skal bli kjent med verden og seg selv ved hjelp av min tilstedeværelse, men jeg er opptatt på mobilen... Jeg hater min mobiltelefon!! I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.

I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring.

 

Pappaperm med utfordringer

For tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.

Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.

Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.

Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.

I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring.

 

Pappaperm med utfordringer

For tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.

Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.

Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.

Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#36 – Mest sentrale psykologiske konsepter på under 2 timer #36 – Mest sentrale psykologiske konsepter på under 2 timer Wed, 23 Aug 2017 08:34:30 GMT 1:38:35 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd3 Jeg vil prøve å oppsummere de mest sentrale konseptene innenfor psykologifaget på under 2 timer. Det skal være lettfattelig, men ikke alt for tabloid. Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.

Plansjer

I dette foredraget refererer jeg til disse plansjene

 

 

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
Webpsykologen.no

]]>
Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.

Plansjer

I dette foredraget refererer jeg til disse plansjene

 

 

 

 

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
Webpsykologen.no

]]>
#35 – Gode og onde pupper #35 – Gode og onde pupper Fri, 11 Aug 2017 07:56:45 GMT 42:03 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd4 Barn deler verden opp i godt og ondt. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. det er tema i epsiode 35 av WebPsykologens Podcast. I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?

I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.

Jeg skal også snakke om Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.

Jeg vil også minne om at du kan støtte WebPsykologen ved å gi denne podcasten dine anbefalinger på iTunes, eller du kan støtte prosjektet ved å kjøpe våre bøker fra linken til venstre. Foreløpig har jeg skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling. Den første heter “Selvfølelsens psykologi”, og den andre heter “Jeg, meg selv og selvbildet”. Begge bøkene er en slags innføring i ulike psykologiske skoler og ideer med fokus på hvordan forståelse for psykologi kan gjøre en forskjell i vår egen hverdag. Bøkene er skrevet for folk flest, og de reflekterer på mange måter den «takt og tone» som du finner i denne podcasten.

 

 

 

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?

I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.

Jeg skal også snakke om Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.

Jeg vil også minne om at du kan støtte WebPsykologen ved å gi denne podcasten dine anbefalinger på iTunes, eller du kan støtte prosjektet ved å kjøpe våre bøker fra linken til venstre. Foreløpig har jeg skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling. Den første heter “Selvfølelsens psykologi”, og den andre heter “Jeg, meg selv og selvbildet”. Begge bøkene er en slags innføring i ulike psykologiske skoler og ideer med fokus på hvordan forståelse for psykologi kan gjøre en forskjell i vår egen hverdag. Bøkene er skrevet for folk flest, og de reflekterer på mange måter den «takt og tone» som du finner i denne podcasten.

 

 

 

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#34 – Oppveksten former oss #34 – Oppveksten former oss Mon, 24 Jul 2017 08:21:03 GMT 49:10 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd5 Utviklingspsykologi handler om hvordan oppveksten er en tid full av krefter som påvirker oss. I denne episoden skal vi se hvordan relasjoner til omsorgspersoner kan bli toneangivende for nye relasjoner senere i livet. I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.

Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.

Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.

Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode og vil meg vel, det er bare jeg som gjør dem sinte, det er min feil». Barnet kan så splitte sitt eget selv ved f. eks. å behandle sitt behov for omsorg nedlatende og løfte frem en mer tøff og usårlig side. Fairbairn tenker at de erfaringer barnet får i kontakt med andre danner gode eller destruktive mønstre som barnet tar med seg inn i voksen alder.

Vi tar turen til UIA hvor jeg skal snakke om objektrelasjonsteori, og hvordan våre tidligste erfaringer kan være med oss hele livet, enten vi er klar over det eller ikke.

]]>
I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.

Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.

Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.

Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode og vil meg vel, det er bare jeg som gjør dem sinte, det er min feil». Barnet kan så splitte sitt eget selv ved f. eks. å behandle sitt behov for omsorg nedlatende og løfte frem en mer tøff og usårlig side. Fairbairn tenker at de erfaringer barnet får i kontakt med andre danner gode eller destruktive mønstre som barnet tar med seg inn i voksen alder.

Vi tar turen til UIA hvor jeg skal snakke om objektrelasjonsteori, og hvordan våre tidligste erfaringer kan være med oss hele livet, enten vi er klar over det eller ikke.

]]>
#33 – Ego og forsvarsmekanismene #33 – Ego og forsvarsmekanismene Wed, 28 Jun 2017 09:27:06 GMT 47:54 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd6 Psykisk forsvar beskytter oss mot mentalt sammenbrudd eller overbelastning, men omkostningene er en form for utroskap mot egne følelser, tanker og virkelighten. Det kan være lurt å ha litt oversikt over forsvaret, så man ikke går bak ryggen på seg selv! Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.

Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne, blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.

I mine bøker om psykologi og selvutvikling, er innsikt i psykiske forsvarsmekanismer et sentralt tema. Når det kommer til forsvar, er det ikke sikkert at vi er klar over at det er noe vi unngår, men som regel har vi en fornemmelse av «utroskap» mot oss selv eller virkeligheten, noe som ofte gjør at vi lever med en slags «tvil» eller «uggen magefølelse». Vi kan ikke alltid sette fingeren på det, men vi er usikre på om vi egentlig kan stole på oss selv. Denne typen «tvil» er svært ødeleggende for selvfølelsen.I boken som heter «selvfølelsens psykologi» har jeg beskrevet mange av de vanligste forsvarsmekanismene og diskutert fordeler og ulemper.

Spørsmålet er i bunn og grunn hvordan vi forholder oss til følelser, og ikke minst hvor mange følelser vi makter å ta innover oss. I begge mine bøker om psykologi og selvutvikling, følger jeg en hypotese som sier at mental styrke handler om å tåle flere følelser. Selvutvikling handler ikke bare om å ha det bedre med flere positive følelser, men det handler om å tåle sterkere følelser, både negative og positive. Selvutvikling handler med andre ord om mer sorg og mer glede, og jeg betrakter mental styrke som evnen til å være oppriktig med seg selv og sine følelser. Jeg hevder også at dette er noe man kan trene opp, og dersom du er mer interessert i følelser og forsvarsmekanismer i et slikt lys, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og kjøper én eller begge bøkene. Ved å kjøpe bøkene på Webpsykologen får du gratis frakt, og best pris, samtidig som du støtter denne podcasten.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.

Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne, blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.

I mine bøker om psykologi og selvutvikling, er innsikt i psykiske forsvarsmekanismer et sentralt tema. Når det kommer til forsvar, er det ikke sikkert at vi er klar over at det er noe vi unngår, men som regel har vi en fornemmelse av «utroskap» mot oss selv eller virkeligheten, noe som ofte gjør at vi lever med en slags «tvil» eller «uggen magefølelse». Vi kan ikke alltid sette fingeren på det, men vi er usikre på om vi egentlig kan stole på oss selv. Denne typen «tvil» er svært ødeleggende for selvfølelsen.I boken som heter «selvfølelsens psykologi» har jeg beskrevet mange av de vanligste forsvarsmekanismene og diskutert fordeler og ulemper.

Spørsmålet er i bunn og grunn hvordan vi forholder oss til følelser, og ikke minst hvor mange følelser vi makter å ta innover oss. I begge mine bøker om psykologi og selvutvikling, følger jeg en hypotese som sier at mental styrke handler om å tåle flere følelser. Selvutvikling handler ikke bare om å ha det bedre med flere positive følelser, men det handler om å tåle sterkere følelser, både negative og positive. Selvutvikling handler med andre ord om mer sorg og mer glede, og jeg betrakter mental styrke som evnen til å være oppriktig med seg selv og sine følelser. Jeg hevder også at dette er noe man kan trene opp, og dersom du er mer interessert i følelser og forsvarsmekanismer i et slikt lys, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og kjøper én eller begge bøkene. Ved å kjøpe bøkene på Webpsykologen får du gratis frakt, og best pris, samtidig som du støtter denne podcasten.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#32 – Freud om vårt ubevisste sjelsliv #32 – Freud om vårt ubevisste sjelsliv Mon, 19 Jun 2017 07:16:49 GMT 1:12:39 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd7 Freud fortalte oss at alt vi opplever er farget av våre nevroser. Vi tror at vi er objektive, bevisste og fritt velgende aktører i eget liv, men opp mot 95% av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste prosesser. Velkommen til episode 32. I dag skal jeg snakke om Sigmund Freud. Freud regnes som psykoanalysens far, og han er en av de mest kontroversielle og innflytelsesrike personene gjennom tidene. Det var arbeidet hans innenfor psykoseksuelle stadier og psykoanalytiske teorier som gjorde ham populær, men det tok lang tid før folk aksepterte ideene hans. I dag er deler av hans teorier avvist, men mange av hans mest sentrale konsepter har vist seg å være treffende og innsiktsfulle beskrivelser av menneskets psykologi.

Freud fortalte oss at alt vi opplever er farget av våre nevroser. Vi tror at vi er objektive, bevisste og fritt velgende aktører i eget liv, men opp mot 95% av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste prosesser. Freud poengterte at vi er sterkt influert av vårt ubevisste liv, noe som på sett og vis kan virke litt krenkende. Vi er ikke så rasjonelle som vi tror, og fortiden vår er hele tiden med på å farge nye opplevelser. Freud la grunnlaget for en hel vitenskap om alle de ubevisste mekanismene som gjemmer seg bak våre tanker, følelser og handlinger, og jeg vil påstå at dette er veldig interessant… Ja, kanskje noe av det mest interessante psykologien har å by på.

I denne episoden skal vi nok en gang til Universitetet i Agder, men før jeg fordyper meg i Freuds univers, nevner jeg 12 litt kuriøse fakta om Freud:

1. Freud var en østerriksk nevrolog. Men han ble født i Freiberg, Moravia. I dag er det i Tsjekkia. Familien flyttet til Østerrike da han var fire år gammel og bodde der til nazistene overtok.

2. Selv om han er kjent for alle som Sigmund Freud, var hans opprinnelige navn Sigismund Schlomo Freud.

3. Han hadde en godt forhold til sin mor. Han følte at hans optimisme, selvtillit og andre positive egenskaper var på grunn av den spesielle kjærligheten han fikk fra sin mor.

4. Freud var flerspråkelig. Han mestret nesten 8 språk som inkluderte engelsk, tysk, hebraisk og spansk.

5. Selv om han var doktor av yrke, ønsket han aldri å være lege; Han ønsket å bli forsker. Han studerte medisin, men målet hans var å jobbe med forskning.

6 Som medisinstudent utførte Freud forskning på kokain (som ikke ble ansett som ulovlig på hans tid) og publiserte en artikkel om kokainens helsemessige fordeler og kalte det en mirakelkur.

7 På grunn av Freuds artikkel, begynte mange mennesker å bruke kokain, noe som resulterte i en del misbruk av kokain i Europa og Amerika. Dette første til at Freud bel beryktet, og senere prøvde han hardt å holde seg borte fra stoffet.

8 Etter at Freud startet privat praksis, lærte han seg hypnose og brukte dette som behandlingsmetode for en rekke psykiske plager. Han var imidlertid ikke fornøyd med resultatet. Ofte fungerte hypnose bra i starten, men mange pasienten fikk senere tilbakefall. Freud tenkte han han ble nødt til å behandle mennesker med innsikt og samtaleterapi i våken tilstand, istedenfor under påvirkning av hypnose. Sammen med Joseph Breuer utviklet han det som nå kalles «fri assosiasjon». Det er en metode hvor pasienten snakker så fritt og uhemmet som mulig, og tanken er at denne typen fri tale vil inneholde noen hint om hva som ligger skjult i pasientens ubevisste liv. Freud tenkte at det var konflikter i vårt ubevisste sjelsliv som kom til overflaten som symptomer. Man måte dermed forsøke å gjøre det ubevisste bevisst for å forstå roten og de bakenforliggende årsakene til sine problemer. Når man innså sammenhengen mellom ubevisste krefter og hverdagslivets symptomer, ville denne innsikten i seg selv være kurativ. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i podcasten.

9 Freud mente at seksuelle impulser utgjorde mye av den energien som drifter menneskets psykologiske liv. Han mente at de fleste nevroser har et seksuelt utgangspunkt, og da gjerne undertrykte seksuelle impulser og forbudt begjær. Han så for seg at mennesket har et psykisk forsvar som hindrer at uakseptable tanker og følelser får lov til å oppta plass i vår bevissthet, hvorpå dette psykiske materiale ble henvist til ubevisste avkroker. Undertrykkelse fører til at vi må bruke mye energi på psykisk forsvar, noe som skaper psykiske spenninger. Konfliktene i vårt indre liv, og de psykiske spenningene, gir grobunn for symptomer på psykisk lidelse.

10 Noen vil hevde at Freuds teorier i høy grad var diktert av hans egen biografi. Her spekuleres det i at hans fokus på seksualitet dreide seg om hans egne seksuelle dragning mot sin egen mor, og ikke minst de seksuelle problemene han hadde med sin kone Martha, noe som angivelig skapte store emosjonelle problemer i ekteskapet.

11 Fred var også veldig opptatt av barndommen og menneskets utvikling gjennom stadier. Grovt sagt trodde han at tidlige traumatiske erfaringer (gjerne knyttet til egen seksualitet) fører til nevrotisk oppførsel i voksen alder.

12 Freud var oppmerksom på at enkelte pasienter snakket om seksuelle overgrep fra barndommen, men Freud tolket dette som fantasier og et uttrykk for underbevisste konflikter og forbudte ønsker. Han trodde ikke på at barn faktisk ble utsatt for overgrep. Han var nok også redd for konsekvensene for foreldre mistenkt for overgrep.

Det er åpenbart at Freuds teorier har vært et fantastisk bidrag til forståelsen av menneskets indre liv, men en del av konseptene i psykoanalyse, spesielt fokuset på seksualitet og libido, har blitt moderert ganske kraftig i senere tid.

Men uansett hva man synes om denne åndsarbeideren fra slutten av 1800-tallet, så er psykologien et fagfelt som står i stor gjeld til Freud. Personlig synes jeg det er både artig og spennende å lese Freud, og i løpet av denne podcastepisoden skal jeg forsøke å redegjøre for en del av de sentrale konseptene i psykoanalysen, samtidig som jeg som vanlig tilstreber å gjøre teoriene anvendelige og relevante for hverdagslivet.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til episode 32. I dag skal jeg snakke om Sigmund Freud. Freud regnes som psykoanalysens far, og han er en av de mest kontroversielle og innflytelsesrike personene gjennom tidene. Det var arbeidet hans innenfor psykoseksuelle stadier og psykoanalytiske teorier som gjorde ham populær, men det tok lang tid før folk aksepterte ideene hans. I dag er deler av hans teorier avvist, men mange av hans mest sentrale konsepter har vist seg å være treffende og innsiktsfulle beskrivelser av menneskets psykologi.

Freud fortalte oss at alt vi opplever er farget av våre nevroser. Vi tror at vi er objektive, bevisste og fritt velgende aktører i eget liv, men opp mot 95% av alt vi foretar oss er styrt av ubevisste prosesser. Freud poengterte at vi er sterkt influert av vårt ubevisste liv, noe som på sett og vis kan virke litt krenkende. Vi er ikke så rasjonelle som vi tror, og fortiden vår er hele tiden med på å farge nye opplevelser. Freud la grunnlaget for en hel vitenskap om alle de ubevisste mekanismene som gjemmer seg bak våre tanker, følelser og handlinger, og jeg vil påstå at dette er veldig interessant… Ja, kanskje noe av det mest interessante psykologien har å by på.

I denne episoden skal vi nok en gang til Universitetet i Agder, men før jeg fordyper meg i Freuds univers, nevner jeg 12 litt kuriøse fakta om Freud:

1. Freud var en østerriksk nevrolog. Men han ble født i Freiberg, Moravia. I dag er det i Tsjekkia. Familien flyttet til Østerrike da han var fire år gammel og bodde der til nazistene overtok.

2. Selv om han er kjent for alle som Sigmund Freud, var hans opprinnelige navn Sigismund Schlomo Freud.

3. Han hadde en godt forhold til sin mor. Han følte at hans optimisme, selvtillit og andre positive egenskaper var på grunn av den spesielle kjærligheten han fikk fra sin mor.

4. Freud var flerspråkelig. Han mestret nesten 8 språk som inkluderte engelsk, tysk, hebraisk og spansk.

5. Selv om han var doktor av yrke, ønsket han aldri å være lege; Han ønsket å bli forsker. Han studerte medisin, men målet hans var å jobbe med forskning.

6 Som medisinstudent utførte Freud forskning på kokain (som ikke ble ansett som ulovlig på hans tid) og publiserte en artikkel om kokainens helsemessige fordeler og kalte det en mirakelkur.

7 På grunn av Freuds artikkel, begynte mange mennesker å bruke kokain, noe som resulterte i en del misbruk av kokain i Europa og Amerika. Dette første til at Freud bel beryktet, og senere prøvde han hardt å holde seg borte fra stoffet.

8 Etter at Freud startet privat praksis, lærte han seg hypnose og brukte dette som behandlingsmetode for en rekke psykiske plager. Han var imidlertid ikke fornøyd med resultatet. Ofte fungerte hypnose bra i starten, men mange pasienten fikk senere tilbakefall. Freud tenkte han han ble nødt til å behandle mennesker med innsikt og samtaleterapi i våken tilstand, istedenfor under påvirkning av hypnose. Sammen med Joseph Breuer utviklet han det som nå kalles «fri assosiasjon». Det er en metode hvor pasienten snakker så fritt og uhemmet som mulig, og tanken er at denne typen fri tale vil inneholde noen hint om hva som ligger skjult i pasientens ubevisste liv. Freud tenkte at det var konflikter i vårt ubevisste sjelsliv som kom til overflaten som symptomer. Man måte dermed forsøke å gjøre det ubevisste bevisst for å forstå roten og de bakenforliggende årsakene til sine problemer. Når man innså sammenhengen mellom ubevisste krefter og hverdagslivets symptomer, ville denne innsikten i seg selv være kurativ. Dette vil jeg komme nærmere inn på senere i podcasten.

9 Freud mente at seksuelle impulser utgjorde mye av den energien som drifter menneskets psykologiske liv. Han mente at de fleste nevroser har et seksuelt utgangspunkt, og da gjerne undertrykte seksuelle impulser og forbudt begjær. Han så for seg at mennesket har et psykisk forsvar som hindrer at uakseptable tanker og følelser får lov til å oppta plass i vår bevissthet, hvorpå dette psykiske materiale ble henvist til ubevisste avkroker. Undertrykkelse fører til at vi må bruke mye energi på psykisk forsvar, noe som skaper psykiske spenninger. Konfliktene i vårt indre liv, og de psykiske spenningene, gir grobunn for symptomer på psykisk lidelse.

10 Noen vil hevde at Freuds teorier i høy grad var diktert av hans egen biografi. Her spekuleres det i at hans fokus på seksualitet dreide seg om hans egne seksuelle dragning mot sin egen mor, og ikke minst de seksuelle problemene han hadde med sin kone Martha, noe som angivelig skapte store emosjonelle problemer i ekteskapet.

11 Fred var også veldig opptatt av barndommen og menneskets utvikling gjennom stadier. Grovt sagt trodde han at tidlige traumatiske erfaringer (gjerne knyttet til egen seksualitet) fører til nevrotisk oppførsel i voksen alder.

12 Freud var oppmerksom på at enkelte pasienter snakket om seksuelle overgrep fra barndommen, men Freud tolket dette som fantasier og et uttrykk for underbevisste konflikter og forbudte ønsker. Han trodde ikke på at barn faktisk ble utsatt for overgrep. Han var nok også redd for konsekvensene for foreldre mistenkt for overgrep.

Det er åpenbart at Freuds teorier har vært et fantastisk bidrag til forståelsen av menneskets indre liv, men en del av konseptene i psykoanalyse, spesielt fokuset på seksualitet og libido, har blitt moderert ganske kraftig i senere tid.

Men uansett hva man synes om denne åndsarbeideren fra slutten av 1800-tallet, så er psykologien et fagfelt som står i stor gjeld til Freud. Personlig synes jeg det er både artig og spennende å lese Freud, og i løpet av denne podcastepisoden skal jeg forsøke å redegjøre for en del av de sentrale konseptene i psykoanalysen, samtidig som jeg som vanlig tilstreber å gjøre teoriene anvendelige og relevante for hverdagslivet.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#31 – Om dybden og bredden i psykisk helse #31 – Om dybden og bredden i psykisk helse Wed, 07 Jun 2017 07:18:15 GMT 26:05 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd8 Opp mot 80 % av de som behandles i psykisk helsevern har vært i behandling for psykiske plager før. Hvorfor får de tilbakefall? Er ikke behandlingen i psykisk helse god nok? Det er spørsmålene i dagens episode. Da er det klart for episode 31. Her får du fortsettelsen fra forrige gang, men før vi tar turen til Grimstad, vil jeg si noen få ord om hvorfor jeg er så opptatt av akkurat denne tematikken. I min hverdag på psykiatrisk poliklinikk, sitter jeg også i inntaksteamet. Der bestemmes hvem som skal få rett til helsehjelp på bakgrunn av søknader fra fastlegen. I perioder er det mange søknader, og mange blir dessverre avvist. Et ganske dystert, men interessant faktum, er at over halvparten av søknaden til poliklinikken, i enkelte perioder, er rehenvisninger. En rehenvisning betyr rett og slett at personen har vært til behandling for psykiske plager tidligere, men av ulike årsaker har fått et tilbakefall og søkes inn på nytt for mer behandling. Siden det er så mange rehenvisninger, er det nærliggende å tro at de som får hjelp i poliklinikken ikke får den hjelpen de trenger eller at hjelpen ikke er tilstrekkelig eller har noen langvarig effekt. Man kan forestille seg mange årsaker til en slik hypotese.

Min mening er at pasientene ved poliklinikken hvor jeg jobber, får den beste samtaleterapeutiske behandlingen som er tilgjengelig, men problemet er at man sjelden kan kurere psykiske plager med samtaleterapi alene. I dagens episode skal jeg forsvare en påstand om at mennesker, som sliter psykisk, trenger samtaleterapi, men at mange også trenger fysisk aktivitet, hjelp til å komme inn i arbeidslivet, medisiner, bedre kosthold, forståelse for meditasjon, innsikt i psykologiske mekanismer, sosial trening, følelse av fellesskap, filosofisk ettertanke med mere. Jeg tror at man i den såkalte spesialisthelsetjenesten misforstår hva det vil si å være spesialist. Å være spesialist betyr ikke at man snevrer seg inn på spesifikke metoder, men at man har evnen til å se dybden og bredden i et problem. En god spesialist i psykisk helse forstår at psykiske plager er et så sammensatt problem at kuren er nødt til å speile denne kompleksiteten. Det er ikke alltid at samtaleterapi alene er tilstrekkelig. Vi må vite hva som hjelper for hvem og hvorfor det hjelper, og vi må ha muligheten til å intervenere på mange forskjellige måter for å kurerer psykiske plager. Som sagt har dette vært en av mine kjepphester i mange år, og i denne episoden forsøker jeg å overbevise studentene i helsefag ved Universitetet i Agder.

Også i denne episoden refererer jeg til denne plansjen:

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Da er det klart for episode 31. Her får du fortsettelsen fra forrige gang, men før vi tar turen til Grimstad, vil jeg si noen få ord om hvorfor jeg er så opptatt av akkurat denne tematikken. I min hverdag på psykiatrisk poliklinikk, sitter jeg også i inntaksteamet. Der bestemmes hvem som skal få rett til helsehjelp på bakgrunn av søknader fra fastlegen. I perioder er det mange søknader, og mange blir dessverre avvist. Et ganske dystert, men interessant faktum, er at over halvparten av søknaden til poliklinikken, i enkelte perioder, er rehenvisninger. En rehenvisning betyr rett og slett at personen har vært til behandling for psykiske plager tidligere, men av ulike årsaker har fått et tilbakefall og søkes inn på nytt for mer behandling. Siden det er så mange rehenvisninger, er det nærliggende å tro at de som får hjelp i poliklinikken ikke får den hjelpen de trenger eller at hjelpen ikke er tilstrekkelig eller har noen langvarig effekt. Man kan forestille seg mange årsaker til en slik hypotese.

Min mening er at pasientene ved poliklinikken hvor jeg jobber, får den beste samtaleterapeutiske behandlingen som er tilgjengelig, men problemet er at man sjelden kan kurere psykiske plager med samtaleterapi alene. I dagens episode skal jeg forsvare en påstand om at mennesker, som sliter psykisk, trenger samtaleterapi, men at mange også trenger fysisk aktivitet, hjelp til å komme inn i arbeidslivet, medisiner, bedre kosthold, forståelse for meditasjon, innsikt i psykologiske mekanismer, sosial trening, følelse av fellesskap, filosofisk ettertanke med mere. Jeg tror at man i den såkalte spesialisthelsetjenesten misforstår hva det vil si å være spesialist. Å være spesialist betyr ikke at man snevrer seg inn på spesifikke metoder, men at man har evnen til å se dybden og bredden i et problem. En god spesialist i psykisk helse forstår at psykiske plager er et så sammensatt problem at kuren er nødt til å speile denne kompleksiteten. Det er ikke alltid at samtaleterapi alene er tilstrekkelig. Vi må vite hva som hjelper for hvem og hvorfor det hjelper, og vi må ha muligheten til å intervenere på mange forskjellige måter for å kurerer psykiske plager. Som sagt har dette vært en av mine kjepphester i mange år, og i denne episoden forsøker jeg å overbevise studentene i helsefag ved Universitetet i Agder.

Også i denne episoden refererer jeg til denne plansjen:

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#30 – Perspektiver på psykologi og selvutvikling i praksis #30 – Perspektiver på psykologi og selvutvikling i praksis Wed, 24 May 2017 07:19:31 GMT 43:49 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddd9 Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Velkommen til episode 30. I flere av de kommende episodene skal du få være med til Grimstad. Jeg skal legge ut en serie forelesninger jeg har holdt på Universitetet i Agder, og her altså avdeling Grimstad. Tema er utviklingspsykologi, men som vanlig er mitt mål å koble teori mot praksis og levd liv. Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Jeg håper at jeg klarer å formidle hvordan disse teoriene ikke bare hører til på universitetene og i akademia, men faktisk har stor relevans for hvordan vi forstår oss selv og lever vårt liv, hvordan vi oppdrar barn, og hvordan vi kan skape mer harmoni i eget liv og styrke våre relasjoner til andre, for å nevne noen sentrale områder. En del av temaene har jeg vært inne på i tidligere episoder, men mye er også nytt.

 

Dagens episode tar for seg ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Jeg snakker også litt om min egen hverdag i gruppeterapi.

I denne episoden refererer jeg til en plansje jeg har brukt mye i mine foredrag. Plansjen er en slags illustrasjon av vitenskapsteori, og en av mine kjepphester har vært at vitenskapsteori er interessant for alle som har en kropp og en hjerne.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

 

]]>
Velkommen til episode 30. I flere av de kommende episodene skal du få være med til Grimstad. Jeg skal legge ut en serie forelesninger jeg har holdt på Universitetet i Agder, og her altså avdeling Grimstad. Tema er utviklingspsykologi, men som vanlig er mitt mål å koble teori mot praksis og levd liv. Jeg ønsker at psykologisk teori skal fungere som et verktøy i hverdagen, og i de kommende episodene vil du bli kjent med en rekke av de mest fremtredende teoretikerne innenfor psykologifaget. Jeg håper at jeg klarer å formidle hvordan disse teoriene ikke bare hører til på universitetene og i akademia, men faktisk har stor relevans for hvordan vi forstår oss selv og lever vårt liv, hvordan vi oppdrar barn, og hvordan vi kan skape mer harmoni i eget liv og styrke våre relasjoner til andre, for å nevne noen sentrale områder. En del av temaene har jeg vært inne på i tidligere episoder, men mye er også nytt.

 

Dagens episode tar for seg ulike innfallsvinkler til psykisk helse. Jeg snakker også litt om min egen hverdag i gruppeterapi.

I denne episoden refererer jeg til en plansje jeg har brukt mye i mine foredrag. Plansjen er en slags illustrasjon av vitenskapsteori, og en av mine kjepphester har vært at vitenskapsteori er interessant for alle som har en kropp og en hjerne.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

 

]]>
#29 – En samtale om å leve med seg SELV #29 – En samtale om å leve med seg SELV Fri, 19 May 2017 07:10:13 GMT 46:44 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddda Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtale Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.

Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.

Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi.

]]>
Velkommen til episode 29. Den 5. mai 2017 tok jeg turen til en bydel utenfor Kristiansand som heter Vågsbygd. Jeg var invitert til en samtale om SELVET. Nærmere bestemt skulle vi snakke om å «leve meg seg selv». Det var Siri Mette Eikås som ledet samtalen. Selvet er et tema jeg har grublet mye på, og noen ganger tror jeg at problemer med å leve med seg selv handler om en grunnleggende misforståelse rundt hvem vi egentlig er. Dette er et tema som er både komplisert og enkelt på samme tid. Deler av samtalen er klippet ut av hensyn til publikum som har bedt om å have på en podcast. Det betyr at enkelte overganger kan virke litt malplasserte, men stort sett håper jeg du finner en rød tråd gjennom denne samtalen.

Velkommen til en fredag formiddag på Huset i Vågsbygd.

Et mentalt selvmord refererer til en gjennomgripende forandring i hvordan vi definerer og identifiserer oss selv. I denne sammenhengen handler det om en umåtelig innsikt i hvordan negative tanker, destruktive følelser og et ego i underskudd lurer oss inn i en konkurrerende og slitsom livsstil. Vi forstår plutselig at mye av angsten vår, uroen vår og tungsinnet vårt skyldes en forferdelig misforståelse av hva som gir oss verdi.

]]>
#28 – En djevel i en verden styrt av Gud eller engel i helvete #28 – En djevel i en verden styrt av Gud eller engel i helvete Wed, 10 May 2017 06:48:50 GMT 20:06 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dddb I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Velkommen til episode 28. I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Barn som utsettes for krenkelser og urettferdighet fra voksne, kan lett føle at det er deres skyld. Dette fenomenet kan forklares ved hjelp av innsikt i en del grunnleggende psykologiske mekanismer. En teoretiker som heter Fairbairn oppsummerer dette fenomenet i setningen som sier at det er bedre å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Hva han mener med dette, skal du snart få en forklaring på.

De mekanismene som Fairbairn bygger sine utviklingspsykologiske antakelser på, er blant annet et fenomen som kalles splitting. Det betyr grovt sett at mennesket deler opp sitt syn på seg selv og verden i godt og ondt. Enten er man god eller ond, og nyansene uteblir. Et unyansert blikk på verden kan skape mange problemer og konflikter for mennesker, noe jeg også skal komme inn på i dagens episode.

]]>
Velkommen til episode 28. I dag skal jeg snakke om hvordan overdreven skyldfølelse kan bli et alvorlig psykologisk problem, og jeg skal se på patologisk skyldfølelse i et utviklingspsykologisk perspektiv. Barn som utsettes for krenkelser og urettferdighet fra voksne, kan lett føle at det er deres skyld. Dette fenomenet kan forklares ved hjelp av innsikt i en del grunnleggende psykologiske mekanismer. En teoretiker som heter Fairbairn oppsummerer dette fenomenet i setningen som sier at det er bedre å være en djevel i en verden styrt av Gud, enn en engel i helvete. Hva han mener med dette, skal du snart få en forklaring på.

De mekanismene som Fairbairn bygger sine utviklingspsykologiske antakelser på, er blant annet et fenomen som kalles splitting. Det betyr grovt sett at mennesket deler opp sitt syn på seg selv og verden i godt og ondt. Enten er man god eller ond, og nyansene uteblir. Et unyansert blikk på verden kan skape mange problemer og konflikter for mennesker, noe jeg også skal komme inn på i dagens episode.

]]>
#27 – Egomekanismer og flink pike syndrom #27 – Egomekanismer og flink pike syndrom Sat, 15 Apr 2017 12:32:50 GMT 26:18 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dddc I denne episoden snakker jeg først om mekanismene i vårt eget ego. Deretter skal jeg vende meg mot det som kalles for «flink pike syndrom». Ofte er det slik at vårt eget indre liv er programmert på en måte som gjør livet mer slitsomt og anstrengende enn I dag skal jeg jeg snakke om hvordan «kjernen» i vårt psykiske liv påvirker alle våre opplevelser. Kjernen i vårt psykiske liv kalles av og til for personlighet, identitiet, selvet, ego eller selvfølelse. Kjært barn har mange navn. Hva vi kaller det er kanskje ikke så nøye, men hvordan denne kjernen styrer våre tanker, føler og handlinger er ganske viktig å legge merke til. Av og til er vi fanget av et ego som pisker oss gjennom livet uten pauser. Det krever at vi presterer på vårt beste hele tiden, og overdrevent høye krav gjør at det blir vanskelig å nyte livet.

I denne episoden skal jeg først snakke litt om mekanismene i vårt eget ego. Deretter skal jeg vende meg mot det som kalles for «flink pike syndrom». Det er sånn at store deler av våre psykologiske drivkrefter ligger utenfor vår egen oppmerksomhet. Ofte er det slik at vårt eget indre liv er programmert på en måte som gjør livet mer slitsomt og anstrengende enn det strengt talt må være.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
I dag skal jeg jeg snakke om hvordan «kjernen» i vårt psykiske liv påvirker alle våre opplevelser. Kjernen i vårt psykiske liv kalles av og til for personlighet, identitiet, selvet, ego eller selvfølelse. Kjært barn har mange navn. Hva vi kaller det er kanskje ikke så nøye, men hvordan denne kjernen styrer våre tanker, føler og handlinger er ganske viktig å legge merke til. Av og til er vi fanget av et ego som pisker oss gjennom livet uten pauser. Det krever at vi presterer på vårt beste hele tiden, og overdrevent høye krav gjør at det blir vanskelig å nyte livet.

I denne episoden skal jeg først snakke litt om mekanismene i vårt eget ego. Deretter skal jeg vende meg mot det som kalles for «flink pike syndrom». Det er sånn at store deler av våre psykologiske drivkrefter ligger utenfor vår egen oppmerksomhet. Ofte er det slik at vårt eget indre liv er programmert på en måte som gjør livet mer slitsomt og anstrengende enn det strengt talt må være.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#26 – En samtale om Gud, døden og meningen med livet #26 – En samtale om Gud, døden og meningen med livet Wed, 05 Apr 2017 06:58:32 GMT 1:59:39 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dddd Her skal du få høre en lengre samtale jeg hadde med Stefan Gustavsson fra Sverige. Han er apologet og vi snakket om tro og tvil, døden, Gud og meningen med livet. Det var en offentlig samtale under overskriften psykologen utfordrer teologen. Velkommen til episode 26 som blir litt annerledes. I dag skal du få en litt annen side ved WebPsykologen. I tillegg til å være psykolog og over middels interessert i psykologisk og filosofisk teori, er jeg også interessert i religion. Jeg har i mange år definert meg selv som ateist, men i dag definerer jeg meg som agnostiker. Det er det en grunn til, og denne grunnen er jeg i ferd med å skrive flere bøker om. I lang tid har jeg forsøkt å finne gode argumenter mot mine ateistiske tilbøyeligheter. Jeg har forsøkt å argumentere mot meg selv fra et religiøst ståsted. Det krever at jeg forstår de mest sentrale ideene i religion, og for å skaffe meg denne kunnskapen har jeg vært en aktiv deltaker i ulik menigheter gjennom flere år. Det har vært en prosess hvor jeg har forsøkt å belyse (først og fremst for meg selv) de store spørsmålene både fra et troende og et ikke troende perspektiv. Dette har vært en spennende og svært utviklende reise, og i dagens episode skal du få et innblikk i denne reisen.

Jeg er altså lidenskapelig opptatt av både filosofi og psykologi. Dette har vært interesser som har fulgt meg hele livet. Bak disse interessene ligger det en slags hang til å gruble over eksistensielle spørsmål. Død, ensomhet og meningen med livet er tre stikkord som de fleste mennesker har tenkt på fra tid til annen. Jeg tenker på dem veldig ofte, og dette har ført min interesse mot religion. Gjennom de siste ti årene har jeg holdt på med et bokprosjekt som heter “Hva skal vi tro”. Jeg håper at boken kommer ut sommeren 2017. Den handler om hvordan jeg har tenkt om de store spørsmålene fra et ateistisk perspektiv. Deretter har jeg brukt fire år på å forstå de store spørsmålene fra religiøst hold. Boken er et forsøk på å debattere meg selv rundt de eksistensielle spørsmålene som jeg foreløpig ikke er avklart med. I denne prosessen har jeg vært i samtale med mange religiøse mennesker, og en del anerkjente apologeter (religionsforsvarere).

I denne episoden skal du få høre en lengre samtale jeg hadde med Stefan Gustavsson fra Sverige. Han er generalsekretær for Svenska Evangeliska Alliansen, direktør for CKA – Centrum för kristen apologetik og førstelektor ved Mediehøyskolen i Kristiansand i Norge. Han har lang erfaring som religionsforsvarer, og det var en stor glede for meg å få snakke med ham foran et publikum på 160 mennesker. For å være helt ærlig, beveger jeg mer her ut på dypt vann, tynn is, utrygt farvann eller hva nå det heter. Du får dømme selv.

 

Dersom du er mer interessert i denne tematikken, har WebPsykologen en annen podcast som bare tar for seg disse problemstillingene. Den finner du på linken under.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til episode 26 som blir litt annerledes. I dag skal du få en litt annen side ved WebPsykologen. I tillegg til å være psykolog og over middels interessert i psykologisk og filosofisk teori, er jeg også interessert i religion. Jeg har i mange år definert meg selv som ateist, men i dag definerer jeg meg som agnostiker. Det er det en grunn til, og denne grunnen er jeg i ferd med å skrive flere bøker om. I lang tid har jeg forsøkt å finne gode argumenter mot mine ateistiske tilbøyeligheter. Jeg har forsøkt å argumentere mot meg selv fra et religiøst ståsted. Det krever at jeg forstår de mest sentrale ideene i religion, og for å skaffe meg denne kunnskapen har jeg vært en aktiv deltaker i ulik menigheter gjennom flere år. Det har vært en prosess hvor jeg har forsøkt å belyse (først og fremst for meg selv) de store spørsmålene både fra et troende og et ikke troende perspektiv. Dette har vært en spennende og svært utviklende reise, og i dagens episode skal du få et innblikk i denne reisen.

Jeg er altså lidenskapelig opptatt av både filosofi og psykologi. Dette har vært interesser som har fulgt meg hele livet. Bak disse interessene ligger det en slags hang til å gruble over eksistensielle spørsmål. Død, ensomhet og meningen med livet er tre stikkord som de fleste mennesker har tenkt på fra tid til annen. Jeg tenker på dem veldig ofte, og dette har ført min interesse mot religion. Gjennom de siste ti årene har jeg holdt på med et bokprosjekt som heter “Hva skal vi tro”. Jeg håper at boken kommer ut sommeren 2017. Den handler om hvordan jeg har tenkt om de store spørsmålene fra et ateistisk perspektiv. Deretter har jeg brukt fire år på å forstå de store spørsmålene fra religiøst hold. Boken er et forsøk på å debattere meg selv rundt de eksistensielle spørsmålene som jeg foreløpig ikke er avklart med. I denne prosessen har jeg vært i samtale med mange religiøse mennesker, og en del anerkjente apologeter (religionsforsvarere).

I denne episoden skal du få høre en lengre samtale jeg hadde med Stefan Gustavsson fra Sverige. Han er generalsekretær for Svenska Evangeliska Alliansen, direktør for CKA – Centrum för kristen apologetik og førstelektor ved Mediehøyskolen i Kristiansand i Norge. Han har lang erfaring som religionsforsvarer, og det var en stor glede for meg å få snakke med ham foran et publikum på 160 mennesker. For å være helt ærlig, beveger jeg mer her ut på dypt vann, tynn is, utrygt farvann eller hva nå det heter. Du får dømme selv.

 

Dersom du er mer interessert i denne tematikken, har WebPsykologen en annen podcast som bare tar for seg disse problemstillingene. Den finner du på linken under.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
<![CDATA[#25 – Utviklingspsykologi, mindsight, mentalisering & Daniel Stern]]> Fri, 31 Mar 2017 10:36:06 GMT 33:34 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddde Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de men Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiske omsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.

Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner.

 

«Terapi» med seg selv…

Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Mindsight er et begrep som stammer fra Daniel Siegel. Han er en kjent amerikansk professor og psykiater som har bidratt til vårt fokus på alt det som foregår på “innsiden”. Mindsight er rett og slett vår evne til å være oppmerksomme på de mentale prosessene som ligger bak alle våre små og store opplevelser. Mindsight er evnen til å se vårt eget sinn, og Siegel viser oss hvoran det samtidig er et utgangspunkt for å forstå andre mennesker. Begrepet ligner det som kalles for mentalisering. Mentalisering er et begrep som stammer fra Bateman og Fonagy, men i Norge er det spesielt psykiaterne Sigmund Karterud og Finn Skårderud som promoterer dette begrepet. I dagens episode skal vi forsøke å komme til bunns i disse begrepene. Litteraturen på området påstår at gode evner til mindsight eller mentalisering korrelerer med god psykisk helse og god livskvalitet. Samtidig er disse egenskapene noe vi trenger for å være empatiske omsorgspersoner. Jeg har selv tre barn, og synes at mindsight har vært et begreps som har tydeliggjort de psykologiske sidene ved foreldrerollen. Dessuten synes jeg det er spennende at mindsigt eller mentalisering er en egenskap vi har mer eller mindre av, det er en egenskap som synes å gå i sosial arv, men det er også en mental kapasitet vi kan trene opp. Når vi har gode evner til mindsight, er dette noe vi vil påføre våre barn, og noen vil påstå at dette er det beste du kan gi ditt barn.

Ovenstående er altså en kort oppsummering av dagens tema. Først vil jeg referer en artikkel jeg har skrevet om mindsight, og deretter skal du nok en gang få bli med inn på Universitetet i Agder og høre et utdrag fra et foredrag som handlet om barns utvikling, omsorg, mentaliseringsevne og overdreven bruk av mobiltelefoner.

 

«Terapi» med seg selv…

Når det gjelder mer innsiktorientert selvutvikling, handler det ofte om en form for psykoterapi. Ved tradisjonelle former for psykoterapi, trenger man en terapeut, men innsiktsorientert selvutvikling er noe man også kan gjøre på egenhånd. I mine bøker om psykologi og selvutvikling, som heter «selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet», har jeg nettopp hatt fokus på å utforske hvordan man kan utvide eller oppnå mer innsikt i eget indre liv. Jeg har tatt for meg alle de mest anerkjente psykologiske teoriene for å finne ut av hva de forteller oss om menneskets muligheter for vekst og utvikling. Jeg har forsøkt å gjøre teoriene lett tilgjengelige, og jeg har supplert ideene med ulike øvelser man kan gjøre for å trene opp egne «mentale muskler» eller evnen til å se sine indre mentale bevegelser. Ved å kjøpe bøkene her på WebPsykologen.no, får du den beste prisen, rask levering samtidig som vår del av inntekten på dette boksalget går ditekte til videre drift av hjemmesiden og denne podcasten.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#24 – En god nok omsorgsperson #24 – En god nok omsorgsperson Wed, 22 Mar 2017 08:14:48 GMT 29:35 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dddf Speilet på badet gir oss en refleksjon av vårt eget utseende. Men det finnes også speil som viser oss noe om hvem vi er på «innsiden». Gjennom andres blikk og tilbakemeldinger lærer vi å kjenne oss selv. I dag skal jeg snakke om omsorg og oppvekst. Som foreldre lærer vi barna våre å takke for maten, sykle, svømme, spille fotball og gjøre lekser. Foreldre hjelper barn med veiledning og tilegnelse av nye ferdigheter i den ytre virkeligheten, men foreldre hjelper også barna med et lignende prosjekt i deres indre liv. I tillegg til å svømme og lignende, må barnet bli kjent med sitt indre liv. Det må lære seg å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det må ha oversikt over sinnets bevegelser for å tilpasse seg ulike situasjoner og ha det bra med seg selv. I denne prosessen, hvor barnet skal forstå seg selv på innsiden, spiller omsorgspersonene en viktig rolle. Det ansikt til ansikt med foreldre at barnet lærer om sitt indre liv. Barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Gode foreldre har evnen til å leve seg inn i barnets sinn og samtidig speile denne forståelsen gjennom tilpassende ansiktsuttrykk emosjonell kommunikasjon. I dag skal vi se på det som kalles mindsight eller mentaliseringsevne. Det vil si evnen vi har til å forstå vårt eget indre liv, og hvordan denne forståelsen påvirker vår evne til å leve oss inn i andre.

Etter en innledning skal du også i denne episoden få være med til Universitetet i Agder. I andre del av denne episoden skal du få høre et foredrag hvor jeg snakker om hva Donald Winnicott mener om å være en god nok omsorgsperson. Donald Winnicott er en representant for det som kalles objektrelasjonsteori. Det er en teoretisk retning som utviklet seg i kjølevannet av Freuds psykoanalyse. Man kan kanskje si at objektrelasjonsteorien utviklet seg som følge av kritikk mot Freud. Mange mente av Freud manglet et relasjonelt fokus på barns utvikling, og det er dette relasjonsperspektivet på utviklingspsykologi jeg snakker om på UIA.

Det er januar 2017. Det er mandag etter lunsj, og det er i overkant av 100 studenter i auditoriet.

 

Neste episode

Likte du denne episoden, bør du også følge med i neste. I episode 25 skal vi nemlig vende det samme tema ennå en gang. Vi skal se mer på det som kalles for mindsight og mentaliseringsevne. Dette synes å være blant de viktigste egenskapene vi kan utvikle for god psykisk helse, og likeledes synes det å være blant de viktigste egenskapene vi har for å ha gode relasjoner til andre mennesker og fungere som empatiske omsorgspersoner. Dette er som sagt også et trema jeg har drøftet mye i mine egne bøker om psykologi og selvutvikling. Både i “Selvfølelsens psykologi” og boken som heter “Jeg, meg selv og selvbildet”, har jeg diskutert mindsigt og mentaliseringsevne, både med tanke på å forstå fenomenene, men også med tanke på hvordan man kan utvikle disse egenskapene gjennom øvelser og selvinnsikt. Har du ikke skaffet deg webpsykologens bøker ennå, så er det jammen meg på tide. Du får den til beste pris her på siden. Klikk deg inn på linken til venstre, og du har bøkene i løpet av få dager.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
I dag skal jeg snakke om omsorg og oppvekst. Som foreldre lærer vi barna våre å takke for maten, sykle, svømme, spille fotball og gjøre lekser. Foreldre hjelper barn med veiledning og tilegnelse av nye ferdigheter i den ytre virkeligheten, men foreldre hjelper også barna med et lignende prosjekt i deres indre liv. I tillegg til å svømme og lignende, må barnet bli kjent med sitt indre liv. Det må lære seg å tåle, forstå og uttrykke sine følelser. Det må ha oversikt over sinnets bevegelser for å tilpasse seg ulike situasjoner og ha det bra med seg selv. I denne prosessen, hvor barnet skal forstå seg selv på innsiden, spiller omsorgspersonene en viktig rolle. Det ansikt til ansikt med foreldre at barnet lærer om sitt indre liv. Barnet leser om seg selv i foreldrenes ansikt. Gode foreldre har evnen til å leve seg inn i barnets sinn og samtidig speile denne forståelsen gjennom tilpassende ansiktsuttrykk emosjonell kommunikasjon. I dag skal vi se på det som kalles mindsight eller mentaliseringsevne. Det vil si evnen vi har til å forstå vårt eget indre liv, og hvordan denne forståelsen påvirker vår evne til å leve oss inn i andre.

Etter en innledning skal du også i denne episoden få være med til Universitetet i Agder. I andre del av denne episoden skal du få høre et foredrag hvor jeg snakker om hva Donald Winnicott mener om å være en god nok omsorgsperson. Donald Winnicott er en representant for det som kalles objektrelasjonsteori. Det er en teoretisk retning som utviklet seg i kjølevannet av Freuds psykoanalyse. Man kan kanskje si at objektrelasjonsteorien utviklet seg som følge av kritikk mot Freud. Mange mente av Freud manglet et relasjonelt fokus på barns utvikling, og det er dette relasjonsperspektivet på utviklingspsykologi jeg snakker om på UIA.

Det er januar 2017. Det er mandag etter lunsj, og det er i overkant av 100 studenter i auditoriet.

 

Neste episode

Likte du denne episoden, bør du også følge med i neste. I episode 25 skal vi nemlig vende det samme tema ennå en gang. Vi skal se mer på det som kalles for mindsight og mentaliseringsevne. Dette synes å være blant de viktigste egenskapene vi kan utvikle for god psykisk helse, og likeledes synes det å være blant de viktigste egenskapene vi har for å ha gode relasjoner til andre mennesker og fungere som empatiske omsorgspersoner. Dette er som sagt også et trema jeg har drøftet mye i mine egne bøker om psykologi og selvutvikling. Både i “Selvfølelsens psykologi” og boken som heter “Jeg, meg selv og selvbildet”, har jeg diskutert mindsigt og mentaliseringsevne, både med tanke på å forstå fenomenene, men også med tanke på hvordan man kan utvikle disse egenskapene gjennom øvelser og selvinnsikt. Har du ikke skaffet deg webpsykologens bøker ennå, så er det jammen meg på tide. Du får den til beste pris her på siden. Klikk deg inn på linken til venstre, og du har bøkene i løpet av få dager.

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#23 – De mellommenneskelige spillene #23 – De mellommenneskelige spillene Wed, 15 Mar 2017 08:37:55 GMT 55:29 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde0 Noen ganger føler vi oss overlegne,underlegne, oversett, utfordret eller forført. Vi kan føle oss egget til konflikt eller oppleve en relasjon som slitsom uten at vi vet hvorfor. Mellom mennesker foregår en rekke psykiske spill, og i denne episoden skal Dagens tema er games people play. I denne episoden skal du få en introduksjon til Eric Berne som har skrevet boken som nettop heter «games people play». Deretter skal du få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om de mellommenneskelige spillene i et foredrag fra januar 2017.

Eric Berne har altså skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen.

Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Dagens tema er games people play. I denne episoden skal du få en introduksjon til Eric Berne som har skrevet boken som nettop heter «games people play». Deretter skal du få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om de mellommenneskelige spillene i et foredrag fra januar 2017.

Eric Berne har altså skrevet boken “Games people play” i 1964. Det er blant de første populærpsykologiske bøkene på markedet, og selv om den er av eldre årgang, er det en fantastisk bok. Eric Berne gjør psykologisk teori til allemannseie, og nettopp et slikt prosjekt har vi sans for i WebPsykologen.

Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv.

 

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#22 – Fortiden lever i nåtiden #22 – Fortiden lever i nåtiden Thu, 09 Mar 2017 06:00:55 GMT 26:49 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde1 Når vi legger merke til små spissfindigheter ved oss selv, og antar at dette ikke er tilfeldig, åpner det for utforskning av vårt ubevisste liv. De fleste av våre tanker, følelser og handlinger er influert av tidligere erfaringer og ubevisste krefter. No Dagens tema peker helt tilbake til Sigmund Freud. I denne episoden skal jeg begynne med å referere fra en artikkel jeg har skrevet om dette tema. Deretter skal du få være med inn på Universitetet i Agder hvor jeg holdt et foredrag om hvordan vi påvirkes av fortiden. Mange av teoriene i kjølevannet av Freud har fokusert på hvordan menneskers erfaringer og fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i dag. Vi tror kanskje at vi tar objektive og rasjonelle avgjørelser i mange situasjoner, men oftere enn vi tror er alle våre innskytelser influert av fortiden uten av vi er klar over dette.

I denne podcasten drøftes også det faktum at vi av og til glemmer navn. Handler det om dårlig hukommelse, eller er dette også et fenomen som har røtter i ubevisste krefter vi ikke makter å vedkjenne oss? Tør du å lodde dybden i deg selv?

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Dagens tema peker helt tilbake til Sigmund Freud. I denne episoden skal jeg begynne med å referere fra en artikkel jeg har skrevet om dette tema. Deretter skal du få være med inn på Universitetet i Agder hvor jeg holdt et foredrag om hvordan vi påvirkes av fortiden. Mange av teoriene i kjølevannet av Freud har fokusert på hvordan menneskers erfaringer og fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler i dag. Vi tror kanskje at vi tar objektive og rasjonelle avgjørelser i mange situasjoner, men oftere enn vi tror er alle våre innskytelser influert av fortiden uten av vi er klar over dette.

I denne podcasten drøftes også det faktum at vi av og til glemmer navn. Handler det om dårlig hukommelse, eller er dette også et fenomen som har røtter i ubevisste krefter vi ikke makter å vedkjenne oss? Tør du å lodde dybden i deg selv?

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#21 – Psykologiske fortellinger fra hverdagslivet #21 – Psykologiske fortellinger fra hverdagslivet Wed, 01 Mar 2017 07:13:46 GMT 39:51 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde2 Effekten av å gi folk tilbakemeldinger, som ikke har til hensikt å «forklare alt», men gi personen noe å tenke over, kan ofte være svært selvutviklende. cover170x170I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.

Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.

]]>
cover170x170I sommer snakket jeg med Margrete Nåvik i radioprogrammet «Mellom himmel og jord» På NRK P1. Hun ringte meg fordi hun hadde hørt meg snakke om psykologisk teori ved å fortelle historier fra «virkeligheten». Formidling av psykologisk og filosofisk teori er et tema jeg brenner for. Selv stimuleres jeg av nye tanker som kan hjelpe meg å lodde en større dybde i meg selv. I en tid hvor mye formidles i overskrifter og korte Twittermeldinger, tror jeg vi har behov for noe mer dybde, spesielt i oss selv.

Når det gjelder historier som innfallsvinkel til selvutvikling og psykologi, har jeg lyst til å reflektere litt mer over dette i denne podcasten. I denne episoden vil jeg derfor dele noen tanker om hvordan jeg mener at historier, anekdoter og metaforer kan fungere psykologisk utviklende. Du får også høre samtalen med Margrete Nåvik mot slutten av dagens episode.

]]>
#20 – Skam #20 – Skam Wed, 11 Jan 2017 08:50:31 GMT 32:28 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde3 Skam er en følelse som får oss til å krype sammen? Hvorfor har vi en følelse som bremser de positive følelsene? Mye skam er som å kjøre gjennom livet med håndbrekket på, og det høres vitterlig ikke ut som en god ting. Hei og velkommen til episode 20. Dagens tema er skam. I september 2016 ble jeg invitert til å delta i en debatt om skam på protestfestivalen i Kristiansand. Debatten ble ledet av Rut Helen Gjævert fra VG, og hele debatten ble streamet på VGTV. Rut Helen har jobbet for VG i fire år. Hun har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg ble invitert fordi skam er et sentralt tema i boken jeg har skrevet om selvfølelse.

Skam er en følelse som har til hensikt å dempe følelser av mer positiv karakter. Det kan rett og slett fungere som en «klam hånd» over iver, glede, stolthet og andre positive sinnsstemninger. Hvorfor har vi en følelse som får oss til å krype sammen? Hvorfor har vi en følelse som bremser de positive følelsene? Mye skam er som å kjøre gjennom livet med håndbrekket på, og det høres vitterlig ikke ut som en god ting.

Hele debatten varte i over 2 timer. I denen episoden får du fortrinnsvis høre mine perspektiver på skam. Er du mer interessert i dette tema, vil jeg som vanlig, og til det kjedsommelige, anbefale deg å anskaffe boken som altså heter selvfølelsens psykolog. Det er en bok jeg har skrevet for både fagfolk og «folk flest». Den handler om hvordan måten vi tenker, føler og handler på er styrt av vår selvfølelse. Og den handler om hvordan man kan styrke sin selvfølelse.

selvpsy_3d

 

Selvfølelsens psykologi er nå overtatt av Portal forlag og gitt ut på nytt i en forbedret utgave. Den er er rikt illustrert med fargebilder, og koster 349 kroner, men på WebPsykologen.no får du den for 305. Ved å kjøpe boken via denne siden får du også gratis frakt og den leveres hjem til deg i løpet av få dager.

]]>
Hei og velkommen til episode 20. Dagens tema er skam. I september 2016 ble jeg invitert til å delta i en debatt om skam på protestfestivalen i Kristiansand. Debatten ble ledet av Rut Helen Gjævert fra VG, og hele debatten ble streamet på VGTV. Rut Helen har jobbet for VG i fire år. Hun har også en historie som avhopper fra et religiøst samfunn, og hun er opptatt av hvordan lukkede menigheter og sekteriske bevegelser kan påføre folk usikkerhet og en følelse av skam under oppsyn av en streng Gud. Jeg synes det var en spennende samtale med mange perspektiver rundt et viktig tema. Jeg ble invitert fordi skam er et sentralt tema i boken jeg har skrevet om selvfølelse.

Skam er en følelse som har til hensikt å dempe følelser av mer positiv karakter. Det kan rett og slett fungere som en «klam hånd» over iver, glede, stolthet og andre positive sinnsstemninger. Hvorfor har vi en følelse som får oss til å krype sammen? Hvorfor har vi en følelse som bremser de positive følelsene? Mye skam er som å kjøre gjennom livet med håndbrekket på, og det høres vitterlig ikke ut som en god ting.

Hele debatten varte i over 2 timer. I denen episoden får du fortrinnsvis høre mine perspektiver på skam. Er du mer interessert i dette tema, vil jeg som vanlig, og til det kjedsommelige, anbefale deg å anskaffe boken som altså heter selvfølelsens psykolog. Det er en bok jeg har skrevet for både fagfolk og «folk flest». Den handler om hvordan måten vi tenker, føler og handler på er styrt av vår selvfølelse. Og den handler om hvordan man kan styrke sin selvfølelse.

selvpsy_3d

 

Selvfølelsens psykologi er nå overtatt av Portal forlag og gitt ut på nytt i en forbedret utgave. Den er er rikt illustrert med fargebilder, og koster 349 kroner, men på WebPsykologen.no får du den for 305. Ved å kjøpe boken via denne siden får du også gratis frakt og den leveres hjem til deg i løpet av få dager.

]]>
#19 – Jeg er OK og du er OK #19 – Jeg er OK og du er OK Mon, 26 Dec 2016 07:25:30 GMT 51:03 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde4 Hvordan dannes menneskets personlighet? Hvilke faktorer er med på å forme oss? Og ikke minst, er det mulig å endre seg? Dette er sentrale spørsmål i dagens episode. Noen mennesker tar seg til rette uten å tenke på andre. Noen forsøker å tilfredstille alle andre, men glemmer å tenke på seg selv. Noen mennesker gjemmer seg bak en mur av mistillit og tenker alltid det verste om andre, mens noen mennesker er langt mer åpne og vennlige. Hvordan dannes menneskets personlighet? Hvilke faktorer er med på å forme oss? Og ikke minst, er det mulig å endre seg? Dette er sentrale spørsmål i dagens episode. Jeg vil på forhånd beklage litt dårlige lydforhold i dette opptaket.

 

I denne episoden referer jeg til følgende plansje:

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.24.58

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Noen mennesker tar seg til rette uten å tenke på andre. Noen forsøker å tilfredstille alle andre, men glemmer å tenke på seg selv. Noen mennesker gjemmer seg bak en mur av mistillit og tenker alltid det verste om andre, mens noen mennesker er langt mer åpne og vennlige. Hvordan dannes menneskets personlighet? Hvilke faktorer er med på å forme oss? Og ikke minst, er det mulig å endre seg? Dette er sentrale spørsmål i dagens episode. Jeg vil på forhånd beklage litt dårlige lydforhold i dette opptaket.

 

I denne episoden referer jeg til følgende plansje:

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.24.58

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#18 – Hva er det egentlig som hjelper? #18 – Hva er det egentlig som hjelper? Mon, 19 Dec 2016 08:50:21 GMT 54:15 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde5 Hva kan vi gjøre når vi opplever for mye stress, depresjon, angst, stadig motløshet, kroppslige plager, mangel på energi eller andre utfordringer i hverdagen? Kanskje finner du noen svar i episode 18 av WebPsykologens podcast. Hei og velkommen til episode 18. Denne gangen skal du få høre et foredrag fra september 2016. Tema i denne episoden er måter å forstå mennesker på. Det handler om hvordan vi skal forstå våre utfordringer fra så mange innfallsvinkler som mulig. I dette foredraget rir jeg en av mine største kjepphester gjennom tidene. Jeg har alltid vært opptatt av selvutvikling og hvordan mennesker kan forandre seg eller få det bedre. Spørsmålet i dette foredraget er hva som egentlig hjelper mot psykiske plager. Hva kan vi gjøre når vi opplever for mye stress, depresjon, angst, stadig motløshet, kroppslige plager, mangel på energi eller andre utfordringer i hverdagen? I foredraget refererer jeg stadig til en plansje. Det er den du ser her:

 

tverrfaglighet

 

Gjennom hele året har jeg reist mye rundt i Norge og snakket om psykisk helse for «folk flest». Litt av hensikten med disse foredragene, har vært å promotere boken jeg har skrevet om selvfølelse. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært interessert i å formidle psykologi på en lettfattelig måte. Boken som heter «selvfølelsens psykologi» føyer seg inn i dette prosjektet. Denne boken er den første i en triologi om selvfølelse. Mitt prosjekt har vært å lese de mest solgte psykologi, filosofi og selvhjelpsbøkene gjennom tidene for å finne ut hva de «klokeste» hodene har sagt om å leve best mulig. Deretter har jeg oppsummert ideene og forsøkt å finne ut hvordan vi kan anvende teoriene i hverdagen. Dette prosjektet har jeg jobbet med i snart 10 år, og hver uke gjør jeg øvelser og diskuterer nye ideer i en gruppe på 20 mennesker. Resultatet av dette prosjektet har blitt til boken «selvfølelsens psykologi» Dersom du liker innholdet i disse podcastene, vil du finne samme «takt og tone» i boka. For deg som er interessert, håper jeg at du klikker deg inn på linken hvor boken er tilgjengelig for 305 kroner med fri frakt og rask levering. I første omgang ga jeg ut denne boken på eget forlag. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg elsker å skrive og formidle psykolog, men jeg egner meg dårlig for salg og distribusjon. Nå har Portal Forlag overtatt boken og gitt den ut i en forbedret versjon med over 100 fargeillustrasjoner. Mens jeg produserte boken i USA med lang levering og dyr frakt, kan Portal forlag produsere boken lokalt, og den sendes fra sentraldistribusjon i Oslo. Her på WebPsykologen selger vi nå den nye utgaven til best pris.

bilde-til-topp-med-pris

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Hei og velkommen til episode 18. Denne gangen skal du få høre et foredrag fra september 2016. Tema i denne episoden er måter å forstå mennesker på. Det handler om hvordan vi skal forstå våre utfordringer fra så mange innfallsvinkler som mulig. I dette foredraget rir jeg en av mine største kjepphester gjennom tidene. Jeg har alltid vært opptatt av selvutvikling og hvordan mennesker kan forandre seg eller få det bedre. Spørsmålet i dette foredraget er hva som egentlig hjelper mot psykiske plager. Hva kan vi gjøre når vi opplever for mye stress, depresjon, angst, stadig motløshet, kroppslige plager, mangel på energi eller andre utfordringer i hverdagen? I foredraget refererer jeg stadig til en plansje. Det er den du ser her:

 

tverrfaglighet

 

Gjennom hele året har jeg reist mye rundt i Norge og snakket om psykisk helse for «folk flest». Litt av hensikten med disse foredragene, har vært å promotere boken jeg har skrevet om selvfølelse. I hele mitt yrkesaktive liv har jeg vært interessert i å formidle psykologi på en lettfattelig måte. Boken som heter «selvfølelsens psykologi» føyer seg inn i dette prosjektet. Denne boken er den første i en triologi om selvfølelse. Mitt prosjekt har vært å lese de mest solgte psykologi, filosofi og selvhjelpsbøkene gjennom tidene for å finne ut hva de «klokeste» hodene har sagt om å leve best mulig. Deretter har jeg oppsummert ideene og forsøkt å finne ut hvordan vi kan anvende teoriene i hverdagen. Dette prosjektet har jeg jobbet med i snart 10 år, og hver uke gjør jeg øvelser og diskuterer nye ideer i en gruppe på 20 mennesker. Resultatet av dette prosjektet har blitt til boken «selvfølelsens psykologi» Dersom du liker innholdet i disse podcastene, vil du finne samme «takt og tone» i boka. For deg som er interessert, håper jeg at du klikker deg inn på linken hvor boken er tilgjengelig for 305 kroner med fri frakt og rask levering. I første omgang ga jeg ut denne boken på eget forlag. Etter noen måneder fant jeg ut at jeg elsker å skrive og formidle psykolog, men jeg egner meg dårlig for salg og distribusjon. Nå har Portal Forlag overtatt boken og gitt den ut i en forbedret versjon med over 100 fargeillustrasjoner. Mens jeg produserte boken i USA med lang levering og dyr frakt, kan Portal forlag produsere boken lokalt, og den sendes fra sentraldistribusjon i Oslo. Her på WebPsykologen selger vi nå den nye utgaven til best pris.

bilde-til-topp-med-pris

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#17 – Endringsprosesser og negative livsmønstre #17 – Endringsprosesser og negative livsmønstre Mon, 14 Nov 2016 07:43:12 GMT 1:38:33 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde6 Uten at vi vet det, kan vi være offer for noen negative leveregler som hindrer oss i å nå våre mål og utnytte vårt egentlige potensial. I så fall er det viktig å være litt psykologisk detektiv og avsløre disse mønstrene. Velkommen til en ny episode av We I denne episoden skal du få høre et foredrag fra 2014. Det handler om psykologiske endringsprosesser og negative leveregler. Mange av oss lever etter noen livsmønster som styrer livet vårt i negative retninger. Disse mønstrene er gjerne noe vi har med oss fra barndommen, og noen av dem ligger dypt forankret i vår personlighet. I denne episoden skal vi undersøke om negative leveregler er noe man kan endre på, vel vitende om at gamle vaner er vonde å vende. Men vi skal også undersøke sammenhengene i disse livsmønstrene og se på hvordan mer eller mindre ubevisste mønstre kan påvirke livet vårt.

Uten at vi vet det, kan vi være offer for noen negative leveregler som hindrer oss i å nå våre mål og utnytte vårt egentlige potensial. I så fall er det viktig å være litt psykologisk detektiv og avsløre disse mønstrene. Velkommen til en ny episode av WebPsykologens podcast.

 

endring-og-nye-livsmonstre

 

 

Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vende. Endring krever vilje og mot til å oppleve smerte. Du må konfrontere leveregelen og forstå den. Endring krever også disiplin. Du må systematisk observere og endre atferd hver dag. Endring kan ikke bare være noen nølende forsøk. Det krever konstant trening. På linken under finner du en trinnvis guide til endring av negative mønster.

Mer om endring av negative livsmønstre

Ut av negative leveregler

]]>
I denne episoden skal du få høre et foredrag fra 2014. Det handler om psykologiske endringsprosesser og negative leveregler. Mange av oss lever etter noen livsmønster som styrer livet vårt i negative retninger. Disse mønstrene er gjerne noe vi har med oss fra barndommen, og noen av dem ligger dypt forankret i vår personlighet. I denne episoden skal vi undersøke om negative leveregler er noe man kan endre på, vel vitende om at gamle vaner er vonde å vende. Men vi skal også undersøke sammenhengene i disse livsmønstrene og se på hvordan mer eller mindre ubevisste mønstre kan påvirke livet vårt.

Uten at vi vet det, kan vi være offer for noen negative leveregler som hindrer oss i å nå våre mål og utnytte vårt egentlige potensial. I så fall er det viktig å være litt psykologisk detektiv og avsløre disse mønstrene. Velkommen til en ny episode av WebPsykologens podcast.

 

endring-og-nye-livsmonstre

 

 

Negative grunnleggende leveregler er langsiktige mønstre. De sitter som regel dypt inni oss, og i likhet med gamle vaner, er de ofte vonde å vende. Endring krever vilje og mot til å oppleve smerte. Du må konfrontere leveregelen og forstå den. Endring krever også disiplin. Du må systematisk observere og endre atferd hver dag. Endring kan ikke bare være noen nølende forsøk. Det krever konstant trening. På linken under finner du en trinnvis guide til endring av negative mønster.

Mer om endring av negative livsmønstre

Ut av negative leveregler

]]>
#16 – Livet i gruppeterapi #16 – Livet i gruppeterapi Mon, 10 Oct 2016 08:13:39 GMT 55:35 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde7 I dagens episode skal då få være med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Klokken 0830 møtes åtte mennesker for første gang. De har utfordringer i livet, og nå skal de forsøke behandling i gruppeterapi. Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.

Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredraget du skal få høre i dag holdt jeg for åtte mennesker som hadde tenkt å starte i gruppeterapi. Det er tirsdag morgen klokken halv ni. Åtte mennesker møtes for første gang for å finne ut av hva de kan forvente seg av gruppeterapi. Her er det de fikk høre.

 

team building, group discussion or therapyOfte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess!

 

Er du mer interessert i selvutvikling i gruppe, har vi laget et helt egen side som tar for seg dette. Den finner du på denne linken:

Gruppelogo ny versjon til webpsyk

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
Velkommen til episode 16. I dag skal jeg ta deg med inn på gruppeterapeutisk poliklinikk. Jeg har min hverdag i gruppeterapi. Her sitter jeg med åtte andre mennesker som har ulike utfordringer i livet, og de er i gruppeterapi for å utvikle seg. Symptomene kan være alt fra depresjon, angst, personlighetsproblematikk, usikker identitet, lav selvfølelse og mye annet. Uansett hvilke plager man har, er det ofte i relasjon til andre at problemene kommer til overflaten. Poenget i mine grupper er å skape en arena hvor man lærer å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det kalles gjerne for evne til mentalisering.

Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. Foredraget du skal få høre i dag holdt jeg for åtte mennesker som hadde tenkt å starte i gruppeterapi. Det er tirsdag morgen klokken halv ni. Åtte mennesker møtes for første gang for å finne ut av hva de kan forvente seg av gruppeterapi. Her er det de fikk høre.

 

team building, group discussion or therapyOfte trenger vi hjelp av andre mennesker for å ”se oss selv utenfra”, og nettopp her har gruppeterapi mye av sin styrke. I gruppeterapi kan vi utvikle bedre forståelse for våre tanker, følelser og reaksjoner, bli mer selvbevisst og mer oppmerksomme på hvordan vi forholder oss til andre. Gruppeterapi gir et genuint innblikk i hvordan andre tenker og følelser, og tilbakemeldinger fra andre kan gi oss større forståelse for vårt eget ”indre liv”. En utrolig spennende prosess!

 

Er du mer interessert i selvutvikling i gruppe, har vi laget et helt egen side som tar for seg dette. Den finner du på denne linken:

Gruppelogo ny versjon til webpsyk

 

Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#15 – Ulike terapiformer og teknikker i psykoterapi #15 – Ulike terapiformer og teknikker i psykoterapi Mon, 03 Oct 2016 06:19:25 GMT 34:30 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde8 Samtaleterapi er kanskje en litt underlig form for behandling. Hvilke mekanismer spiller inn når mennesker snakker sammen for å få det bedre? Dagens tema er ulike former for samtaleterapi, og hvordan de fungerer. Velkommen til episode 15. Tema er ulike former for terapi og psykoterapeutiske teknikker. Hvordan fungerer det som Freud kalte talekuren? Hvordan kan en samtale mellom mennesker fungere kurativt? Det sies at det hjelper å snakke om det, men hvorfor hjelper det egentlig? Hva er essensen av samtaleterapi? Det er mange spørsmål, og jeg håper at dagens episode vil gi noen svar. Dette er et opptak fra august 2014. Siden jeg har mitt daglige virke i gruppeterapi, vil denne terapiformen få mye plass i min fremstillingen.

 

Skjermbilde 2016-07-19 kl. 18.40.25
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød snakker om ulike terapiformer.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
Velkommen til episode 15. Tema er ulike former for terapi og psykoterapeutiske teknikker. Hvordan fungerer det som Freud kalte talekuren? Hvordan kan en samtale mellom mennesker fungere kurativt? Det sies at det hjelper å snakke om det, men hvorfor hjelper det egentlig? Hva er essensen av samtaleterapi? Det er mange spørsmål, og jeg håper at dagens episode vil gi noen svar. Dette er et opptak fra august 2014. Siden jeg har mitt daglige virke i gruppeterapi, vil denne terapiformen få mye plass i min fremstillingen.

 

Skjermbilde 2016-07-19 kl. 18.40.25
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød snakker om ulike terapiformer.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
#14 – Fysisk aktivitet styrker mentale evner #14 – Fysisk aktivitet styrker mentale evner Mon, 19 Sep 2016 06:20:19 GMT 41:02 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dde9 Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, anbefaler jeg deg episode 14 av WebPsykologens podcast. Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, så anbefaler jeg deg episode 14 av WebPsykologens podcast. Det finnes mye forskning på forholdet mellom fysisk og psykisk helse, og mange av studiene er ganske oppsiktsvekkende. Dette episoden bør gjøre deg mer motivert for trening. Noen studier forfekter at fysisk aktivitet styrker vår intelligens, gir oss bedre hukommelse, hjelper hjernen til å utvikle seg og vokse og påvirker vår selvfølelse og kroppsbevissthet. Dette er bare noen få av de helsebringende effektene trening har på vårt psykiske liv.

kategorien som heter helsepsykologi her på WebPsykologen, finner du flere artikler om forholdet mellom vår fysiske og psykiske helse.

 

Trening styrker mentale evner

 

I denne episoden skal jeg drøfte disse forbløffende påstandene:

  • Trening styrker vår intelligens
  • Trening styrker vår hukommelse
  • Trening styrker vår evne til konsentrasjon
  • Trening gjør at hjernen vokser
  • Trening fungerer antidepressivt
  • Trening gir mindre angst
  • Trening gir generelt sett mer livskraft
  • Trening gir bedre selvtillit
  • Trening forbedrer søvn, styrker immunforsvaret, styrker skjelettet og forbedrer lungekapasitet

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Trening er bra for vår psykiske og fysiske helse. Det er det ingen tvil om, men hvis du har glemt hvorfor det er så bra med trening, så anbefaler jeg deg episode 14 av WebPsykologens podcast. Det finnes mye forskning på forholdet mellom fysisk og psykisk helse, og mange av studiene er ganske oppsiktsvekkende. Dette episoden bør gjøre deg mer motivert for trening. Noen studier forfekter at fysisk aktivitet styrker vår intelligens, gir oss bedre hukommelse, hjelper hjernen til å utvikle seg og vokse og påvirker vår selvfølelse og kroppsbevissthet. Dette er bare noen få av de helsebringende effektene trening har på vårt psykiske liv.

kategorien som heter helsepsykologi her på WebPsykologen, finner du flere artikler om forholdet mellom vår fysiske og psykiske helse.

 

Trening styrker mentale evner

 

I denne episoden skal jeg drøfte disse forbløffende påstandene:

  • Trening styrker vår intelligens
  • Trening styrker vår hukommelse
  • Trening styrker vår evne til konsentrasjon
  • Trening gjør at hjernen vokser
  • Trening fungerer antidepressivt
  • Trening gir mindre angst
  • Trening gir generelt sett mer livskraft
  • Trening gir bedre selvtillit
  • Trening forbedrer søvn, styrker immunforsvaret, styrker skjelettet og forbedrer lungekapasitet

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#13 – Oppvekst med psykisk lidelse hos nære pårørende #13 – Oppvekst med psykisk lidelse hos nære pårørende Mon, 05 Sep 2016 10:27:55 GMT 57:28 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddea Hvordan er det å vokse opp med psykisk sykdom hos mor eller far? Barn av psykisk syke er mer utsatt for utvikling av psykiske lidelser, men hva gjøres for å hjelpe dem? I episode 13 får vi et intervju med Helge Sølvberg som har skrevet en bok om barn som I denne episoden skal du få høre nok et intervju med psykologspesialist og seniorpsykolog Helge Arnulf Sølvberg. Opptaket er gjort i 2011. Her er tema oppvekst med psykisk lidelse hos nære pårørende. Sølvberg har også skrevet en bok om dette tema hvor han stiller to hovedspørsmål:

Hvordan er det å vokse opp med psykisk sykdom hos mor eller far?
Barn av psykisk syke er den mest utsatte risikogruppen for utvikling av psykiske lidelser, men hva gjøres for å hjelpe dem?

Psykisk sykdom hos nære pårørende kan være en stor belastning. Spesielt sårbare vil en være som barn og ungdom.

Sondre Risholm Liverød Intervjuer Helge A. Sølvberg om oppvekst med psykisk sykdom hos nærmeste pårørende.
Sondre Risholm Liverød Intervjuer Helge A. Sølvberg om oppvekst med psykisk sykdom hos nærmeste pårørende.

Mange voksne sliter med ettervirkningene fra oppvekst med psykisk sykdom hos far eller mor. Mange sliter med vonde minner, tapt barndom, følelse av skyld, skam og usikkerhet.Mange er redde for at de har arvet foreldrenes sykdom, og lever hele tiden med en viss frykt for å bli som sine syke foreldre.

Helge A. Sølvberg er en inspirerende og kunnskapsrik terapeut som ikke nøler med å dele sin erfaringer fra lang og tro tjeneste i psykisk helsevern.Velkommen til episode 13.

 

 

 

Relatert artikkel

 

omsl.Oppvekst med psykiskeOppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende
I et videointervju snakker vi med psykologspesialist Helge Sølvberg om å vokse opp rundt psykisk lidelse. Hva er risikoen? Og hvordan er veien mot et godt liv?

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

 

]]>
I denne episoden skal du få høre nok et intervju med psykologspesialist og seniorpsykolog Helge Arnulf Sølvberg. Opptaket er gjort i 2011. Her er tema oppvekst med psykisk lidelse hos nære pårørende. Sølvberg har også skrevet en bok om dette tema hvor han stiller to hovedspørsmål:

Hvordan er det å vokse opp med psykisk sykdom hos mor eller far?
Barn av psykisk syke er den mest utsatte risikogruppen for utvikling av psykiske lidelser, men hva gjøres for å hjelpe dem?

Psykisk sykdom hos nære pårørende kan være en stor belastning. Spesielt sårbare vil en være som barn og ungdom.

Sondre Risholm Liverød Intervjuer Helge A. Sølvberg om oppvekst med psykisk sykdom hos nærmeste pårørende.
Sondre Risholm Liverød Intervjuer Helge A. Sølvberg om oppvekst med psykisk sykdom hos nærmeste pårørende.

Mange voksne sliter med ettervirkningene fra oppvekst med psykisk sykdom hos far eller mor. Mange sliter med vonde minner, tapt barndom, følelse av skyld, skam og usikkerhet.Mange er redde for at de har arvet foreldrenes sykdom, og lever hele tiden med en viss frykt for å bli som sine syke foreldre.

Helge A. Sølvberg er en inspirerende og kunnskapsrik terapeut som ikke nøler med å dele sin erfaringer fra lang og tro tjeneste i psykisk helsevern.Velkommen til episode 13.

 

 

 

Relatert artikkel

 

omsl.Oppvekst med psykiskeOppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende
I et videointervju snakker vi med psykologspesialist Helge Sølvberg om å vokse opp rundt psykisk lidelse. Hva er risikoen? Og hvordan er veien mot et godt liv?

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

 

 

]]>
#12 – Terapeuten og brukeren snakker om erfaringer fra terapi #12 – Terapeuten og brukeren snakker om erfaringer fra terapi Tue, 30 Aug 2016 20:17:31 GMT 29:49 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddeb I denne episoden snakker jeg med en tidligere pasient som heter Tore Johnsen. Vi drøfter hvordan gruppeterapi fungerer, hvilke tiltak som hjelper for å få det bedre i eget liv og hva som er viktig for å gjenvinne livet sitt etter en vanskelig periode. Da har vi kommet frem til episode 12. Tema i dag er gruppeterapi og selvutvikling. Som psykolog jobber jeg først og fremst i gruppeterapi. I denne episoden av WebPsykologens podcast skal du få høre et intervju hvor jeg snakker med en tidligere pasient som heter Tore Johnsen. Vi drøfter hvordan gruppeterapi fungerer, hvilke tiltak som hjelper for å få det bedre i eget liv og hva som er viktig for å gjenvinne livet sitt etter en vanskelig periode. 14. desember 2014 møtes vi i studio sammen med programlederen Karl Erik Carlsen. Han er psykiater og leder for ABUP i Vest Agder. Han er også programleder for helsestudio 1. Det er en kanal som ønsker å formidle litt av hva som rører seg i psykisk helsevern. Dette programmet ble første gang sent på TV Agder i desember 2014.

 

Programleder for Helse Studio 1, psykiater og leder for ABUP i Vest Agder, Karl Erik Karlsen.
Programleder for Helse Studio 1, psykiater og leder for ABUP i Vest Agder, Karl Erik Karlsen.

 

Psykologspesialist, Sondre Risholm Liverød, sammen med tidligere bruker, Tore Johsen.
Psykologspesialist, Sondre Risholm Liverød, sammen med tidligere bruker, Tore Johsen.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
Da har vi kommet frem til episode 12. Tema i dag er gruppeterapi og selvutvikling. Som psykolog jobber jeg først og fremst i gruppeterapi. I denne episoden av WebPsykologens podcast skal du få høre et intervju hvor jeg snakker med en tidligere pasient som heter Tore Johnsen. Vi drøfter hvordan gruppeterapi fungerer, hvilke tiltak som hjelper for å få det bedre i eget liv og hva som er viktig for å gjenvinne livet sitt etter en vanskelig periode. 14. desember 2014 møtes vi i studio sammen med programlederen Karl Erik Carlsen. Han er psykiater og leder for ABUP i Vest Agder. Han er også programleder for helsestudio 1. Det er en kanal som ønsker å formidle litt av hva som rører seg i psykisk helsevern. Dette programmet ble første gang sent på TV Agder i desember 2014.

 

Programleder for Helse Studio 1, psykiater og leder for ABUP i Vest Agder, Karl Erik Karlsen.
Programleder for Helse Studio 1, psykiater og leder for ABUP i Vest Agder, Karl Erik Karlsen.

 

Psykologspesialist, Sondre Risholm Liverød, sammen med tidligere bruker, Tore Johsen.
Psykologspesialist, Sondre Risholm Liverød, sammen med tidligere bruker, Tore Johsen.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
#11 – Sosiale spill og spilleregler #11 – Sosiale spill og spilleregler Mon, 22 Aug 2016 06:16:01 GMT 58:30 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddec Helge Sølvberg drar her veksel på transaksjonsanalysen for å illustrere hvordan mennesker håndterer sosiale situasjoner, og ikke minst hva vi bør være oppmerksomme på for å håndtere våre relasjoner på en bedre og mer tilfredsstillende måte. I dette intervjuet snakker vi med psykologspesialist Helge Sølvberg. Han har arbeidet i psykisk helsevern i en årrekke, og han besitter mye verdifull kunnskap og erfaring vedrørende den menneskelige psykologi. I dagens samtale forteller Sølvberg om en teori utarbeidet av den kanadisk fødte psykiateren Erick Berne som først og fremst er kjent som opphavsmannen til transaksjonsanalyse. Han er også forfatteren bak en klassiker innenfor psykologisk litteratur, nemlig Games People Play, som ble publisert I 1964. Denne Boken presenterer klare og svært illustrative hverdagslige eksempler på hvordan mennesker blir fanget opp i de mellommenneskelige spillene de spiller. Berne ga disse spillene minneverdige titler som “Nå har jeg deg, din drittsekk», «Trebein» og «Ja, men …,” Disse representerer på sett og vis personlighetstyper, livsorienteringer eller mønstre i måten vi møter mennesker på. Psykoterapi og endringsprosesser handler ofte om å identifisere slike mønster og være bevisst de rollene man stadig kommer inn i sammen med andre. Noen roller kan være utviklende og tilfredsstillende, mens andre roller kan virke begrensende og utrygge. Helge Sølvberg drar her veksel på transaksjonsanalysen for å illustrere hvordan mennesker håndterer sosiale situasjoner, og ikke minst hva vi bør være oppmerksomme på for å håndtere våre relasjoner på en bedre og mer tilfredsstillende måte.

Jeg gjør oppmerksom på at opptaket er fra 2010, og lydkvaliteten er forholdsvis dårlig. Jeg anbefaler at man skrur opp volum litt ekstra under dagens episode.

 

Relatert artikkel

 

Sosiale spillAvslør de sosiale spillene:
Mennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger.

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
I dette intervjuet snakker vi med psykologspesialist Helge Sølvberg. Han har arbeidet i psykisk helsevern i en årrekke, og han besitter mye verdifull kunnskap og erfaring vedrørende den menneskelige psykologi. I dagens samtale forteller Sølvberg om en teori utarbeidet av den kanadisk fødte psykiateren Erick Berne som først og fremst er kjent som opphavsmannen til transaksjonsanalyse. Han er også forfatteren bak en klassiker innenfor psykologisk litteratur, nemlig Games People Play, som ble publisert I 1964. Denne Boken presenterer klare og svært illustrative hverdagslige eksempler på hvordan mennesker blir fanget opp i de mellommenneskelige spillene de spiller. Berne ga disse spillene minneverdige titler som “Nå har jeg deg, din drittsekk», «Trebein» og «Ja, men …,” Disse representerer på sett og vis personlighetstyper, livsorienteringer eller mønstre i måten vi møter mennesker på. Psykoterapi og endringsprosesser handler ofte om å identifisere slike mønster og være bevisst de rollene man stadig kommer inn i sammen med andre. Noen roller kan være utviklende og tilfredsstillende, mens andre roller kan virke begrensende og utrygge. Helge Sølvberg drar her veksel på transaksjonsanalysen for å illustrere hvordan mennesker håndterer sosiale situasjoner, og ikke minst hva vi bør være oppmerksomme på for å håndtere våre relasjoner på en bedre og mer tilfredsstillende måte.

Jeg gjør oppmerksom på at opptaket er fra 2010, og lydkvaliteten er forholdsvis dårlig. Jeg anbefaler at man skrur opp volum litt ekstra under dagens episode.

 

Relatert artikkel

 

Sosiale spillAvslør de sosiale spillene:
Mennesker trenger intime forbindelser til andre, men det er ikke alltid tilgjengelig. Som substitutt for ekte nærkontakt, spiller vi (ubevisst) «sosiale spill» for å få den følelsesmessige anerkjennelsen vi trenger.

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#10 – Selvutvikling kan være vanskelig #10 – Selvutvikling kan være vanskelig Mon, 15 Aug 2016 07:15:03 GMT 1:13:25 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455dded Å forandre seg krever at vi forlater gamle mønster til fordel for nye. Det er ofte en anstrengende prosess hvor vi må være langt mer bevisst på oss selv. Hvordan gjør vi dette? Velkommen til episode 10 av WebPsykologens Podcast. Å forandre seg krever at vi forlater gamle mønster til fordel for nye. Det er ofte en anstrengende prosess hvor vi må være langt mer bevisst på oss selv. I en slik utviklingsprosess kan vi ikke leve på automatikk, men blir være mer oppmerksomme på hvordan vi tenker, føler og handler. Det sies at “gammel vane er vond å vende”, og det er et ordtak som har en viss berettigelse innenfor psykisk helse og selvutvikling. Mentale uvaner er ikke så lett å endre på, og i denne episoden skal vi se på mulighetene for selvutvikling og positiv vekst, men også alle utfordringene man må forvente å støte på i en slik prosess.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Å forandre seg krever at vi forlater gamle mønster til fordel for nye. Det er ofte en anstrengende prosess hvor vi må være langt mer bevisst på oss selv. I en slik utviklingsprosess kan vi ikke leve på automatikk, men blir være mer oppmerksomme på hvordan vi tenker, føler og handler. Det sies at “gammel vane er vond å vende”, og det er et ordtak som har en viss berettigelse innenfor psykisk helse og selvutvikling. Mentale uvaner er ikke så lett å endre på, og i denne episoden skal vi se på mulighetene for selvutvikling og positiv vekst, men også alle utfordringene man må forvente å støte på i en slik prosess.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#9 – Mindfulness #9 – Mindfulness Mon, 08 Aug 2016 05:54:16 GMT 52:08 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddee Mindfulness er en mental treningsform. Ofte kalles det for oppmerksomhetstrening. Både forskning og gamle visdomstradisjoner anbefaler oss meditasjon, både for fysisk og psykisk helse... Hvorfor det? Både forskning og tusenvis av år gamle visdomstradisjoner forteller oss at meditasjon og mindfulness er nøkkelen til et rikere liv. I dag kaller vi det ofte for oppmerksomhetstrening, og disse teknikkene viser seg å ha en rekke helsebringende effekter. Vi vet at vi kan trene opp kroppen for å gjøre den sterkere og mer utholdende, men at det er mulig å trene opp hjernen for å få en sterkere “mental muskel”, er kanskje ikke fullt så kjent. I denne episoden tar jeg for meg mindfulness. Hva er mindfulness? Hvordan fungerer det? Hvorfor er mindfulness bra for mental helse?

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Både forskning og tusenvis av år gamle visdomstradisjoner forteller oss at meditasjon og mindfulness er nøkkelen til et rikere liv. I dag kaller vi det ofte for oppmerksomhetstrening, og disse teknikkene viser seg å ha en rekke helsebringende effekter. Vi vet at vi kan trene opp kroppen for å gjøre den sterkere og mer utholdende, men at det er mulig å trene opp hjernen for å få en sterkere “mental muskel”, er kanskje ikke fullt så kjent. I denne episoden tar jeg for meg mindfulness. Hva er mindfulness? Hvordan fungerer det? Hvorfor er mindfulness bra for mental helse?

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#8 – Psykiske Forsvarsmekanismer #8 – Psykiske Forsvarsmekanismer Mon, 01 Aug 2016 06:38:33 GMT 50:05 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddef Psyken har et eget immunforsvar som beskytter oss mot følelser og angstprovoserende tanker som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Forsvaret sørger for sjelefred, men fortregning av psykiske fakta har sine omkostninger. Forsvar Kroppen har et immunforsvar som blant annet beskytter oss mot bakterier og virus. Det er ikke fullt så kjent at psyken har et tilsvarende immunforsvar, men dette forsvaret beskytter oss følelser og impulser som liger over terskelverdien for det vi makter å ta innover os. Det psykiske forsvaret beskytter oss mot overveldende følelser for å unngå psykisk sammenbrudd. Det fører til en form for sjelefred, men prisen vi betaler er i mange tilfeller ganske høy. Blant annet krever forsvaret av vi ser bort i fra en del psykiske fakta, noe som frarøver oss en del av oversikten over vårt indre liv og spesielt vårt følelsesliv. Det er en bivirkning som kan bli ganske alvorlig. Psykisk forsvar er altså tema for episode 8 av WebPsykologens Podcast. Les mer om dette tema i kategorien Forsvarsmekanismer her på WebPsykologen.

 

Shownotes

psykisk forsvar test

Modent forsvar

lykke-og-modne-forsvarsmekanismer

Nevrotisk forsvar

 

Fortregning og undertrykkelse

Primitivt forsvar

Projection

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Kroppen har et immunforsvar som blant annet beskytter oss mot bakterier og virus. Det er ikke fullt så kjent at psyken har et tilsvarende immunforsvar, men dette forsvaret beskytter oss følelser og impulser som liger over terskelverdien for det vi makter å ta innover os. Det psykiske forsvaret beskytter oss mot overveldende følelser for å unngå psykisk sammenbrudd. Det fører til en form for sjelefred, men prisen vi betaler er i mange tilfeller ganske høy. Blant annet krever forsvaret av vi ser bort i fra en del psykiske fakta, noe som frarøver oss en del av oversikten over vårt indre liv og spesielt vårt følelsesliv. Det er en bivirkning som kan bli ganske alvorlig. Psykisk forsvar er altså tema for episode 8 av WebPsykologens Podcast. Les mer om dette tema i kategorien Forsvarsmekanismer her på WebPsykologen.

 

Shownotes

psykisk forsvar test

Modent forsvar

lykke-og-modne-forsvarsmekanismer

Nevrotisk forsvar

 

Fortregning og undertrykkelse

Primitivt forsvar

Projection

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#7 – Personlighet #7 – Personlighet Wed, 27 Jul 2016 08:05:29 GMT 1:13:32 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf0 Hvordan utvikles vår personlighet? Hva er egentlig personlighet? Kan personligheten vår endres? Det er mange spørsmål, og forhåpentligvis blir noen av dem besvart i løpet av denne episoden. Denne episoden krever at du tar en liten titt på “Shownotes”. Tema er personlighet: Hvordan utvikles vår personlighet? Hva er egentlig personlighet? Kan personligheten vår endres? Det er mange spørsmål, og forhåpentligvis blir noen av dem besvart i løpet av denne episoden.

 

Shownotes

En illustrasjon av menneskets grunnleggende emosjonelle styringssystem

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.24.58

 

Fire personlighetstyper

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.29.36

 

Eksempler på personlighetstyper

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.32.46

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
Denne episoden krever at du tar en liten titt på “Shownotes”. Tema er personlighet: Hvordan utvikles vår personlighet? Hva er egentlig personlighet? Kan personligheten vår endres? Det er mange spørsmål, og forhåpentligvis blir noen av dem besvart i løpet av denne episoden.

 

Shownotes

En illustrasjon av menneskets grunnleggende emosjonelle styringssystem

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.24.58

 

Fire personlighetstyper

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.29.36

 

Eksempler på personlighetstyper

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 19.32.46

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

]]>
#6 – Dette bør du vite om selvutvikling og Märthas engler #6 – Dette bør du vite om selvutvikling og Märthas engler Mon, 25 Jul 2016 08:27:55 GMT 44:20 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf1 Vitenskapsteori kan høres litt tørt og kjedelig ut, men i denne episoden argumenterer WebPsykologen for at en viss forståelse for vitenskapsteori er særdeles interessant for alle som har en kropp og en hjerne. En av WebPsykologens aller største ”kjepphester” er at vitenskapsteori er noe av det mest interessante som finnes. Vi mener at en grunnleggende forståelse for vitenskapsteori er helt avgjørende for alle mennesker som har en kropp og en hjerne. Å ha med seg flere perspektiver på én gang, kan være noe av det viktigste vi har i møte med livets utfordringer. Dette er tema i dagens episode: Hvordan kan en viss forståelse for vitenskapsteori være blant de beste “livsredskapene” vi har?

 

Shownotes

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 11.14.32

 

Relatert artikkel

 

Et livsveiledende kartEt kart som viser vei i livet: Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
En av WebPsykologens aller største ”kjepphester” er at vitenskapsteori er noe av det mest interessante som finnes. Vi mener at en grunnleggende forståelse for vitenskapsteori er helt avgjørende for alle mennesker som har en kropp og en hjerne. Å ha med seg flere perspektiver på én gang, kan være noe av det viktigste vi har i møte med livets utfordringer. Dette er tema i dagens episode: Hvordan kan en viss forståelse for vitenskapsteori være blant de beste “livsredskapene” vi har?

 

Shownotes

 

Skjermbilde 2016-07-15 kl. 11.14.32

 

Relatert artikkel

 

Et livsveiledende kartEt kart som viser vei i livet: Hva skal vi gjøre når livet er utfordrende, stressnivået øker og vi mangler oversikt? Vi mener at det finnes et ”kart” som viser vei til et rikere liv, og dette kartet bør alle ha i bakhodet.

 

 

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#5 – Djevelen er i detaljene #5 – Djevelen er i detaljene Wed, 20 Jul 2016 06:54:23 GMT 25:37 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf2 Store deler av dagen fungerer vi på autopilot. Selvutvikling handler om å skru av autopilot for være litt mer bevisst til stede i det vi tenker, føler og handler på. Små detaljer kan avsløre et underliggende problem, og derfor sier man at djevelen er i d Denne episoden handler om selvutvikling og psykoterapi. De fleste av oss går mye på autopilot og gjentar mønstre i måten vi tenker, føler og handler på. Noen ganger er autopiloten en god kaptein, mens andre ganger fører den oss inn i uvaner, negative tanker og destruktive følelser. Da må vi overta styringen og bli litt mer bevisst våre mønstre. I denne prosessen sier man at djevelen ofte er i detaljene. Det vil si at små finurligheter kan avsløre et underliggende problem. Psykoterapi handler mye om å tematisere denne typen detaljer, som vi til hverdags overser eller ignorerer. Dette opptaket er gjort under et av WebPsykologens foredrag fra 2015.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Denne episoden handler om selvutvikling og psykoterapi. De fleste av oss går mye på autopilot og gjentar mønstre i måten vi tenker, føler og handler på. Noen ganger er autopiloten en god kaptein, mens andre ganger fører den oss inn i uvaner, negative tanker og destruktive følelser. Da må vi overta styringen og bli litt mer bevisst våre mønstre. I denne prosessen sier man at djevelen ofte er i detaljene. Det vil si at små finurligheter kan avsløre et underliggende problem. Psykoterapi handler mye om å tematisere denne typen detaljer, som vi til hverdags overser eller ignorerer. Dette opptaket er gjort under et av WebPsykologens foredrag fra 2015.

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#4 – Å flykte fra seg selv #4 – Å flykte fra seg selv Tue, 19 Jul 2016 06:25:19 GMT 59:25 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf3 Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svær Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svært nervøs, men klarte å hente meg inn etterhvert.

Relatert artikkel

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv
Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Denne episoden er et opptak fra Filosofifestivalen i Kragerø. Dette er en forholdsvis stor festival som ble avholdt for tiende året på rad fra 2. til 5. juni 2016. Årets Tema var FLUKT, og jeg ble bedt om å snakke om «Å flykte fra seg selv». Jeg var svært nervøs, men klarte å hente meg inn etterhvert.

Relatert artikkel

flukt fra seg selvPå flukt fra seg selv
Følelser og tanker utgjør vårt psykologiske navigasjonssystem i møte med livet. Hvis vi vegrer oss for å kjenne på følelsesmessig smerte, er det også sannsynlig at vi går glipp av viktig informasjon.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#3 – Selvmord #3 – Selvmord Sun, 17 Jul 2016 18:09:40 GMT 1:03:11 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf4 I dette foredraget tar jeg for meg psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge. Tema er selvmord, og foredraget er et opptak fra 2011. selvmord pa verdensbasis

Denne episoden tar for seg et vanskelig og alvorlig tema: Selvmord. Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. I dette foredraget tar jeg for meg psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge. Foredraget er et opptak fra 2011. På WebPsykologen har vi skrevet 15 artikler om selvmord. Du finner dem her.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
selvmord pa verdensbasis

Denne episoden tar for seg et vanskelig og alvorlig tema: Selvmord. Suicidologi er vitenskapen om selvmord, selvdød, frivillig død eller suicid. I dette foredraget tar jeg for meg psykologiske, sosiologiske og filosofiske perspektiver på en aktiv handling med døden til følge. Foredraget er et opptak fra 2011. På WebPsykologen har vi skrevet 15 artikler om selvmord. Du finner dem her.

 

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no

]]>
#2 – Familiepsykologi og familiekonflikter #2 – Familiepsykologi og familiekonflikter Sun, 10 Jul 2016 21:11:31 GMT 58:12 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f18f1badce55455ddf5 Det sies at man velger sine venner, men ikke sin familie. I en familie lever man tett på hverandre. Her kan det oppstå sterke følelser som sveiser familiemedlemmene sammen, eller skaper ganske store konflikter. Familieproblemer er tema i den andre episod Denne episoden er hentet fra et foredrag jeg hold i Kristiansand i 2015. Tema er ulike konflikter og mellommenneskelige problemstillinger som ofte dukker opp i familien. Noen familier har en syndebukk som bærer alle familiens vanskeligheter på sine skuldre. Noen familier “feier alle følelser under teppet” og ender opp med psykiske spenninger som gir seg utslag i ulike symptomer. I en familie lever man tett på hverandre, og det er ofte overfor dem som står oss nærmest at vi føler mest og potensiale for gnisninger er høyest. Hvis du synes denne episoden er interessant, anbefaler jeg at du også tar en titt på artiklene og videoforedragene som er postet i kategorien Familie og samliv.

 

identifisere-familieproblemer-test

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Denne episoden er hentet fra et foredrag jeg hold i Kristiansand i 2015. Tema er ulike konflikter og mellommenneskelige problemstillinger som ofte dukker opp i familien. Noen familier har en syndebukk som bærer alle familiens vanskeligheter på sine skuldre. Noen familier “feier alle følelser under teppet” og ender opp med psykiske spenninger som gir seg utslag i ulike symptomer. I en familie lever man tett på hverandre, og det er ofte overfor dem som står oss nærmest at vi føler mest og potensiale for gnisninger er høyest. Hvis du synes denne episoden er interessant, anbefaler jeg at du også tar en titt på artiklene og videoforedragene som er postet i kategorien Familie og samliv.

 

identifisere-familieproblemer-test

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
#1 – Psykens operativsystem #1 – Psykens operativsystem Sun, 10 Jul 2016 09:00:33 GMT 58:12 no https://shows.pippa.io/5b9e7ed2f1badce55455ddad/5b9e7f19f1badce55455ddf6 Den første episoden av WebPsykologens Podcast - SinnSyn. Her får du en time med (selv)utviklingspsykologi. Tidligere erfaringer farger nye opplevelser, og vår fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler, og dette skjer ofte uten at vi legger merk Noen mener at man blir det man tenker på. I løpet av dagen går det tusenvis av tanker gjennom hodet. Vi legger ikke merke til alle sammen, men de kan påvirke oss likevel. Hva vi tenker om oss selv, andre mennesker og verden forøvrig, er i høy grad påvirket av vår fortid og tidligere erfaringer. Gjennom oppveksten installeres holdninger, selvfølelse, perspektiver, meninger, drømmer, mellommenneskelige strategier og mye mer. Det er dette som kalles “psykens operativsystem” i den første episoden av WebPsykologens Podcast. Hva har formet oss som mennesker? Kan vi endre oss?

 

Les også artikkelen: Inn i psykens operativsystem

 

Inn i psykens operativsystem

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>
Noen mener at man blir det man tenker på. I løpet av dagen går det tusenvis av tanker gjennom hodet. Vi legger ikke merke til alle sammen, men de kan påvirke oss likevel. Hva vi tenker om oss selv, andre mennesker og verden forøvrig, er i høy grad påvirket av vår fortid og tidligere erfaringer. Gjennom oppveksten installeres holdninger, selvfølelse, perspektiver, meninger, drømmer, mellommenneskelige strategier og mye mer. Det er dette som kalles “psykens operativsystem” i den første episoden av WebPsykologens Podcast. Hva har formet oss som mennesker? Kan vi endre oss?

 

Les også artikkelen: Inn i psykens operativsystem

 

Inn i psykens operativsystem

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

]]>